En ny rapport fra Pew Research Center viser oppsiktsvekkende store forskjeller i utdanningsnivå ut fra hvilken religion man tilhører. Mens snittet blant jøder er 13 og et halvt års skolegang, får den gjennomsnittlige muslim eller hindu bare fem og et halvt års utdanning.
Utviklingsnivå er avgjørende.
Forskjellene kan i stor grad forklares ut fra utviklingsnivå og økonomiske forhold. For eksempel bor de fleste jøder i Israel og USA, to økonomisk utviklede land med generelt høyt utdanningsnivå.
Tilsvarende bor 98 prosent av alle hinduer i de fattige utviklingslandene India, Nepal og Bangladesh.
Etter jøder er kristne den gruppen med høyest utdanning, litt foran gruppen ikke-troende. Med kristendommen som dominerende religion i de fleste vestlige, velstående land er dette ikke overraskende, men i Afrika forskerne finner et bemerkelsesverdig brudd i sammenhengen mellom utviklingsnivå og utdanning.
LES MER: 12 organisasjoner på én skole
Stor ulikhet kristne vs. muslimer i Afrika.
I Afrika sør for Sahara tar de kristne, 65 prosent av befolkningen, langt mer utdanning enn den muslimske, som teller 30 prosent. Ikke noe sted er det større ulikhet mellom religion og utdanningsnivå innen en region:
• Mens 30 prosent av kristne ikke har noen formell utdanning, gjelder dette 65 prosent av muslimene. Ingen steder i verden er andelen muslimer uten skolegang høyere.
• Den store forskjellen mellom kristne og muslimers skolegang er ikke blitt mindre, men har tvert imot økt betydelig i løpet av de siste tre generasjonene.
• Blant unge afrikanere under 35 år tar kristne i gjennomsnitt over tre og et halvt år mer skolegang enn muslimer.
• I motsetning til i alle andre regioner, tar ikke muslimske kvinner innpå muslimske menns utdanningsnivå i Afrika. Tvert imot har forskjellene økt de siste tre generasjonene.
LES MER: Ber unge skape Afrika-vekst
Kristen misjon medvirker.
Rapporten har ingen sikker forklaring på denne enorme forskjellen i utdanningsnivå mellom religioner innenfor ett og samme kontinent. Flere forskere peker imidlertid på kristen misjonsvirksomhet og landenes kolonifortid som medvirkende årsak:
I en studie fra Kamerun peker Leslie C. Moore på at mange muslimer har vært skeptiske til den offentlige skolen, av frykter for negativ innvirkning på barnas sosiale, moralske og åndelige utvikling. Slike tendenser har bidratt til at kristne har fått et utdanningsforsprang foran muslimer gjennom årtier.
– Tilstedeværelsen av kristne misjonærer, spesielt protestantiske, har vist seg å ha en sterk sammenheng med økt skolegang, og denne effekten ser ut til å vedvare gjennom mange generasjoner, påpeker Holger Dunn ved Universitetet i Stockholm.
Dunn mener religiøse faktorer spiller en like viktig rolle som økonomiske for skolesøking.
LES MER: Vil gi mer bistand til Afrika
Ulikhet utgangspunkt.
Melina Platas ved New York/Abu Dhabi-universitetet finner at både muslimer og kristne i Malawi har samme ønske om utdanning, men at fattige muslimske foreldre med lav utdanning i mindre grad får barna på skole. Hun peker på at mange muslimske foreldre anser den offentlige, sekulære skolen for sterkt kristendomsorientert. Erfaringer fra kolonitiden forsterker frykt for at slike skoler kan true muslimske barns religiøse identitet og trosutøvelse.
Sosiologen Nicolette D. Mangos-Weber ved Kansas-universitetet, som har studert utdanning i 17 land i Afrika sør for Sahara, er inne på noe av det samme:
– Både nasjonalt og lokalt er det en sammenheng mellom kristne grupper og staten, noe som potensielt gjør de fra andre religioner mindre villig til å se en statsstøttet skole som legitim.
Hun karakteriserer denne manglende legitimeringen som en «arv fra de historiske båndene mellom kristen misjonering og koloniprosjektet».
