Verden

12 NGO’er drev bistand på én skole

Feltstudie i Malawi avdekket at et dusin sivile organisasjoner drev bistandsprosjekter på én skole.

Stipendiat Hanneke Pot ved Universitetet ble lettere sjokkert da hun på sin feltstudie talte opp 12 bistandsorganisasjoner på skolen med 3.000 registrerte elever. I tillegg kom et titalls lokale komiteer og ungdomsgrupper startet av disse NGO’ene.

Resultatet var ifølge Pot kaos, misnøye og svekket kvalitet på utdanningen. Blant bistandsaktørene på skolen var organisasjoner fra FN, Norge, Storbritannia, Island og Malawi.

LES OGSÅ: Norad varsler kutt i antall bistandspartnere

Truer kvaliteten

– Overlappende, ukoordinerte og kortsiktige prosjekter legger en tung byrde på skolene, og er en trussel mot kvaliteten på utdanningen, sier Pot.

Hun påpeker at NGO’ene må konkurrere om usikker finansiering. Resultatet er ofte kortsiktige prosjekter så man raskt kan rapportere om suksesshistorier til sine givere for å sikre videre finansiering.

De fleste bistandstiltakene på skolen var rettet mot jenter, i tråd med internasjonal «bistandsmote»: Hindre at jenter dropper ut av skolen, redusere tenåringsgraviditeter, få slutt på barneekteskap og oppmuntre tenåringsmødre til å komme tilbake til skolepulten.

– Mye av dette er store problemer i Malawi, der tre av ti kvinner mellom 15 og 19 år blir gravide. Lærerne var enig i at dette er viktige temaer, men klaget over at det gikk ut over andre presserende saker, som mangel på klasserom og at gutter på skolen ikke fikk tilstrekkelig hjelp, sier Pot.

LES VERDIDEBATT OG SI DIN MENING: «Det er naivt å tro at næringsliv og investeringer er svaret på alle utfordringer for å skape endring, utvikling og bærekraft»

Mangler klasserom

Skolen ble bygget på 1970-tallet for 200 elever, med bare ubetydelige utvidelser siden. Kun én NGO har bidratt for å bedre infrastrukturen ved å bygge fire ekstra klasserom, men med 13 overfylte klasserom må fortsatt 18 klasser ha undervisning under trærne.

De mange bistandsaktørene førte til stort press på lærerne, med forventninger fra alle hold, og stadige kurs for å tilegne seg ny kunnskap og nye metoder, delvis lagt til helger.

– Ofte var det overlapping i temaer, med til dels motstridende budskap. På ett kurs la man vekt på omfattende seksualundervisning, mens et annet prøvde å motivere lærerne til å overbevise jentene om farene ved seksuelle relasjoner. Selv om prosjektet ikke fremmet avholdenhet fra sex, endte lærerne opp med å fremme det, påpeker Pot.

Frustrasjon

Med så mange «kokker» på en skole ble det svake resultater og frustrasjon blant lærere og ledelse, samt svekket tillit til NGO’ene:

– Skolestaben så hvordan malawiere ansatt i NGO’ene tjente mye mer enn dem og kjørte rundt i flotte biler. De så europeiske givere komme på prosjektbesøk og overnatte på dyre gjestehus. Kontrastene blir store når skoleledelsen ikke får knappe ressurser til å strekke til, og elever må slutte på skolen på grunn av fattigdom, sier Pot.

Med sine lave lønninger insisterte frustrerte lærere på å få økonomisk kompensasjon for å delta på kurs og donorbesøk.

– Lærerne mente de NGO-ansatte dro størst fordel av bistandsprosjektene, og at de ansatte ved skolen ikke ble respektert av NGO’ene, sier Pot.

Oppfyller ikke

Forskeren mener resultatene ikke står i stil med internasjonale ambisjoner om bedre samordnet bistand, og bryter med intensjoner om at denne type bistandstiltak skal skape varig endring:

– Tvert imot virker det som disse systemene i seg selv bidrar til det motsatte: Ustabilitet, frustrasjon, mistro og svekkelse av skolen som en grunnleggende samfunnsinstitusjon. Det paradoksale er at dette skjer på tross av gode intensjoner om landenes eierskap og bedre koordinering av bistanden, sier Hanneke Pot, stipendiat ved Senter for utvikling og miljø ved UiO.

LES OGSÅ: Gi oss mat, ber Malawi. Her er utdanning, svarer Norge

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden