ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

KrF anklager Hofstad Helleland for å styre unna kirkevern

Stortinget samlet seg og ba kulturministeren om en strategi for verneverdige kirker. Nå er alt på vent. KrF reagerer sterkt.

ANNONSE
ANNONSE

STEINKIRKER

  • Lokalt øker trykket fra politikere for å få statlig bistand til vedlikehold av middelalderkirker. I fjor vår fikk eksempelvis Frp-ere fra Vestfold partiets landsmøte til å vedta dette, med finansiering fra kirkefondet OVF.
  • Sps utkast til nytt program tar til orde for det samme.
  • I de siste fire stortingsperiodene har det vært interpellasjoner og enkeltforslag for å avhjelpe forfall i verneverdige kirker.
Nyhet

I årevis har partier og enkeltrepresentanter over blokkgrensene engasjert seg for å få staten til å sette inn ressurser for å redde middelalderkirker og andre fredede kirkebygg fra forfall. Like før jul i 2015 kom det til et gjennombrudd.

Da oppsto det sjelden enighet i Stortinget, og alle partier «påla» kulturminister Linda Hofstad Helleland å legge frem en strategi for forsterket satsing på gamle kirker.

– Men nå leverer ikke statsråden likevel, sier KrFs livssynstalsmann, Anders Tyvand.

Han sperret øynene opp da han i forrige uke fikk svar på et skriftlig spørsmål til Helleland om fremdriften:

– Med den farten det her legges opp til, vil det mest sannsynlig ikke komme tiltak før i 2020, hele fem år etter Stortingets vedtak, sier KrF-talsmannen.

LES OGSÅ: SV går mot surrogati-strømmen

Bred samling

I desember 2015 vedtok alle partiene på Stortinget følgende – bygget på et forslag fra KrF og Senterpartiet:

• Stortinget «ber regjeringen» utarbeide en forsterket strategi for hvordan «steinkirker fra middelalderen, fredede etter-reformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå».

• Regjeringen ble også bedt om å vurdere et bevaringsprogram a la Riksantikvarens «stavkirkeprogram» – som skal ha hatt god effekt.

Sp: Ren trenering

Den meldingen Tyvand fikk i forrige uke, var at kulturminister Helleland syntes det heller var «naturlig» å la tiltakene bli en del av arbeidet med ny lov for finansiering av hele tros- og livssynsfeltet – inklusiv Den norske kirke. I den forbindelse skal nemlig regjeringen vurdere om «ansvaret for kirkebyggene skal endres».

– Jeg har som siktemål at et høringsforslag om ny lovgivning skal foreligge før sommeren 2017, skriver statsråden.

Dette budskapet fra Helleland får også parlamentarisk leder i Sp, Marit Arnstad, til å reagere. Hun fremmet forslaget sammen med Tyvand og kolleger høsten 2015.

– Dette er ren trenering fra statsråden. Denne saken har slett ikke noe med spørsmålet om trosfinansiering å gjøre. Det er et forsøk på å vri seg unna, sier Arnstad .

LES OGSÅ: Slik kaver Venstre om regjering

Blander epler og pærer

Oppfatningen deles langt på vei av KrF-talsmann Tyvand:

– Hvordan staten skal bidra til å vedlikeholde verneverdige kirkebygg, har lite å gjøre med hvordan vi finansierer trossamfunnene, sier han.

– Her blander altså regjeringen epler og pærer?

– Ja, det er det den gjør. Dette er et brudd med Stortingets ønske. Statsråden plikter å levere, svarer Tyvand.

Når han nå frykter at det går tid frem til 2020 før tiltakene kommer, så handler det om at prosedyrer tar tid: Hellelands lovgivning skal på høring, lovtekst skal snekres og Stortinget skal vedta. Først etterpå kan vedlikeholdsstrategier bli en post i statsbudsjettet.

LES OGSÅ: Frp vedtok å tappe millioner fra kirkens fond

«Henger sammen»

Vårt Land ba tirsdag om en kommentar fra Helleland til uttalelsene om at hun ikke «leverer», og at trosfinansiering og vedlikehold blandes sammen. Dagen etter svarer hennes statssekretær Bård Folke Fredriksen skriftlig at de kulturhistorisk verdifulle kirkebyggene eies av Den norske kirke, forvaltes lokalt av de kirkelige fellesrådene, og at kommunene har det økonomiske ansvaret.

– Kirkebyggenes forvaltning og økonomiske ordninger henger derfor nært sammen med dagens finansieringsordninger og lovgivning for Den norske kirke. Dette gjelder også for de kulturhistorisk verdifulle kirkebyggene, poengterer Fredriksen.

ANNONSE
Nyhet

I årevis har partier og enkeltrepresentanter over blokkgrensene engasjert seg for å få staten til å sette inn ressurser for å redde middelalderkirker og andre fredede kirkebygg fra forfall. Like før jul i 2015 kom det til et gjennombrudd.

Da oppsto det sjelden enighet i Stortinget, og alle partier «påla» kulturminister Linda Hofstad Helleland å legge frem en strategi for forsterket satsing på gamle kirker.

– Men nå leverer ikke statsråden likevel, sier KrFs livssynstalsmann, Anders Tyvand.

Han sperret øynene opp da han i forrige uke fikk svar på et skriftlig spørsmål til Helleland om fremdriften:

– Med den farten det her legges opp til, vil det mest sannsynlig ikke komme tiltak før i 2020, hele fem år etter Stortingets vedtak, sier KrF-talsmannen.

LES OGSÅ: SV går mot surrogati-strømmen

Bred samling

I desember 2015 vedtok alle partiene på Stortinget følgende – bygget på et forslag fra KrF og Senterpartiet:

• Stortinget «ber regjeringen» utarbeide en forsterket strategi for hvordan «steinkirker fra middelalderen, fredede etter-reformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå».

• Regjeringen ble også bedt om å vurdere et bevaringsprogram a la Riksantikvarens «stavkirkeprogram» – som skal ha hatt god effekt.

Sp: Ren trenering

Den meldingen Tyvand fikk i forrige uke, var at kulturminister Helleland syntes det heller var «naturlig» å la tiltakene bli en del av arbeidet med ny lov for finansiering av hele tros- og livssynsfeltet – inklusiv Den norske kirke. I den forbindelse skal nemlig regjeringen vurdere om «ansvaret for kirkebyggene skal endres».

– Jeg har som siktemål at et høringsforslag om ny lovgivning skal foreligge før sommeren 2017, skriver statsråden.

Dette budskapet fra Helleland får også parlamentarisk leder i Sp, Marit Arnstad, til å reagere. Hun fremmet forslaget sammen med Tyvand og kolleger høsten 2015.

– Dette er ren trenering fra statsråden. Denne saken har slett ikke noe med spørsmålet om trosfinansiering å gjøre. Det er et forsøk på å vri seg unna, sier Arnstad .

LES OGSÅ: Slik kaver Venstre om regjering

Blander epler og pærer

Oppfatningen deles langt på vei av KrF-talsmann Tyvand:

– Hvordan staten skal bidra til å vedlikeholde verneverdige kirkebygg, har lite å gjøre med hvordan vi finansierer trossamfunnene, sier han.

– Her blander altså regjeringen epler og pærer?

– Ja, det er det den gjør. Dette er et brudd med Stortingets ønske. Statsråden plikter å levere, svarer Tyvand.

Når han nå frykter at det går tid frem til 2020 før tiltakene kommer, så handler det om at prosedyrer tar tid: Hellelands lovgivning skal på høring, lovtekst skal snekres og Stortinget skal vedta. Først etterpå kan vedlikeholdsstrategier bli en post i statsbudsjettet.

LES OGSÅ: Frp vedtok å tappe millioner fra kirkens fond

«Henger sammen»

Vårt Land ba tirsdag om en kommentar fra Helleland til uttalelsene om at hun ikke «leverer», og at trosfinansiering og vedlikehold blandes sammen. Dagen etter svarer hennes statssekretær Bård Folke Fredriksen skriftlig at de kulturhistorisk verdifulle kirkebyggene eies av Den norske kirke, forvaltes lokalt av de kirkelige fellesrådene, og at kommunene har det økonomiske ansvaret.

– Kirkebyggenes forvaltning og økonomiske ordninger henger derfor nært sammen med dagens finansieringsordninger og lovgivning for Den norske kirke. Dette gjelder også for de kulturhistorisk verdifulle kirkebyggene, poengterer Fredriksen.

ANNONSE

STEINKIRKER

  • Lokalt øker trykket fra politikere for å få statlig bistand til vedlikehold av middelalderkirker. I fjor vår fikk eksempelvis Frp-ere fra Vestfold partiets landsmøte til å vedta dette, med finansiering fra kirkefondet OVF.
  • Sps utkast til nytt program tar til orde for det samme.
  • I de siste fire stortingsperiodene har det vært interpellasjoner og enkeltforslag for å avhjelpe forfall i verneverdige kirker.