Hvorfor har man to retninger i islam – sjia og sunni – og hva er forskjellen på dem?
– Man ble uenige om hvem som skulle lede Ummahen – det muslimske religionssamfunnet – etter Muhammeds død. Sunnimuslimene mente det skulle være den som pekte seg ut som den mest kløktige og fromme lederen. Sjiaislam bygger på et dynastisk prinsipp, der profetens etterfølgere i en bestemt linje, via Muhammeds fetter, skal lede dem.
Disse etterfølgerne bygde opp sjia-samfunnet fram til 941 – den såkalte 12- imamrekken.
RELIGION OG KONFLIKT-SERIE: Les hovedsaken om islamsk maktkamp
I 874 døde den ellevte imam i Samarra i Irak, og hans fem år gamle sønn og etterfølger, Muhammad al-Mahdi, forsvant etter å ha holdt begravelsesbønnen for faren. Det ble antatt at han skal ha styrt sjia-samfunnet gjennom sine representanter fra et hemmelig oppholdssted. Den tolvte imam skal fortsatt være levende, men leve i skjul, og komme tilbake ved et tidspunkt, som ikke er spesifisert – sjiaene venter altså på en slags Messias.
I sunniislam bygget man opp teorier omkring religionens forhold til staten og samfunnet, blant annet gjennom teoretikeren Al-Mawardi, som rettferdiggjorde en khalif og senere en sultan. I sjiaislam ble slike spørsmål satt på vent til den tolvte imam kommer tilbake og bygger opp et rettferdig samfunn.
LES MER: «Kirkene viktige for å begrense hevn og vold»
Er det noen teologisk dekning for at sunnier ikke skal anerkjenne sjiaer?
– Overhodet ikke. Man kan sammenligne det med religionskrigene vi har hatt her i Vesten – katolikker og protestanter anklaget hverandre for å motvirke gud. Sunniislam og sjiaislam har utviklet seg sammen, blant annet gjennom at de sammen bygde opp islamsk rettstenkning og juridisk tradisjon på 800- og 900-tallet. Den polariseringen man ser i dag er langt fra ny, men den er blitt kraftig aksentuert.
Har konflikten foregått på dagens nivå gjennom hele historien?
– Det har vært konflikt mellom de to retningene gjennom hele historien. Sjiaislams store gjennombrudd kom på 1500-tallet, da Safavidriket i Persia brukte sjiaislam som en sentral del av sin identitet og oppbygning, og etablerte seg som en konkurrent til det osmanske riket. I denne perioden ble sjiadoktrine, rett og kultur utarbeidet i detalj
Hvor stort problem er det at mange sunnier ikke anerkjenner sjiaer som muslimer?
– Det er et stort problem i det øyeblikk det går inn i realpolitiske konstellasjoner, som i dag. Sunnier og sjiaer har tradisjonelt kunnet leve side om side, samarbeide, og respektere hverandre. Dagens konflikt er mer knyttet til makt enn teologi og juss.
LES MER: «Oftest er det politiske årsaker bak konfliktene»
Det finnes store grupper med sjiamuslimer også i den arabiske verden, særlig i Irak. Handler dagens konflikt mellom Iran og Saudi-Arabia også om en kulturkonflikt mellom arabisk kultur og persisk kultur?
– Det ligger en rekke sjiahelligdommer i Irak, deriblant i Karbala og Najaf, i tillegg holder sjialederen ayatollah Sistani til i Najaf. Utover det er det et mangetydig bilde historisk. Det har vært samarbeid på tvers av de religiøse skillelinjene, men også ulike teologiske posisjoner.
I hvilken grad er dagens konflikt et resultat av radikalisering innad i de ulike retningene?
– Dagens konflikt ser vi spor av opp gjennom historien, og grunnlaget er gammelt. Men den aksentueres av dagens konflikter.
[ Les flere artikler i vår serie om religion og konflikt her ]