Knuser 
myten om kristne Frp

– Mange tror Frp er et parti nummer to for kristne velgere og i religiøse spørsmål, sier kirke- og religionsforsker Pål Ketil Botvar.

Den myten slår Botvar og forskerkolleger fra KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) hull på når de mandag presenterer fersk forskning om religionens plass i offentligheten:

– Frp fremstår ikke som et særlig kristent eller religiøst parti, fastslår forskeren.

LES OGSÅ: Våger å være upopulær

Tallenes tale

Når partiet i helgen er samlet til landsmøte på Gardermoen, blir det sannsynligvis lite debatt om religion i møtehallene. I hvert fall kan fraværet av religion i partiets partiprogrammer og innlegg i stortingsdebatter tyde på det.

Forskerne fant nemlig at:

• Frp har minst om religion i partiprogrammet av partiene, både rundt 1988, 1998 og 2008.

• Nesten all økning i bruken av ordet «religion» i Frp-programmene kan knyttes til «kultur- eller innvandringsspørsmål».

• Frp-politikere skiller seg ikke ut mengdemessig i stortingsdebattene i denne perioden.

– Frp er ikke veldig på banen. De snakker ikke om religion som sådan, men om innvandring og islam, sier Botvar.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ikke oversolgt

Funnene overrasker Frp-topp Sylvi Listhaug, som selv definerer seg som verdikonservativ kristen:

– Dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Vårt prinsipprogram slår tydelig fast at vi er tuftet på kristne grunnverdier. Vi har mange saker som er viktige for kristne velgere, som å bære fanen høyt for familien, som er samfunnets viktigste fellesskap, og sikre dem valgmuligheter.

– I lys av den nye forskningen: Vil du si dere har oversolgt bildet av Frp som et alternativ til kristenkonservative velgere?

– Absolutt ikke. Frp er for eksempel et av få partier som har vært opptatt av at kristendommen fremdeles skal ha en sentral plass i skolen. Vi har i mange år stått opp for viktige norske og kristne verdier, som retten til å styre over eget liv og å bestemme hvem man skal gifte seg med, som vi ser at noen miljøer som tilhører andre religioner ikke respekterer. I tillegg har vi alltid stått opp for Israel, svarer Listhaug.

Velgerne

Ifølge Botvar på KIFO er Frp-velgerne også mer positive til kristendom enn andre religioner. Men ellers fremstår partiets velgermasse både som relativt lite interessert i religiøse spørsmål og til støtte av religion i offentligheten, sier han.

KIFO-forskerne studerte også velgerholdninger, og fant at:

• Frp er alene om å ha et velgerflertall som er uenig i påstanden: «Man bør la være å si ting offentlig som krenker det andre oppfatter som hellig».

• Sammen med SV-velgerne, er Frp-velgerne tydeligst på at «Norge ville være et bedre land hvis religion hadde mindre innflytelse».

• Frps velgere er mest negative til at staten finansierer og til­rettelegger for alle tros- og livssynssamfunn. De vil enten favorisere Den norske kirke ­eller ingen.

LES OGSÅ: Ansvaret tærer på musklene

Riktig bilde

Jan Arild Snoen, Minerva-journalist og tidligere Frp-politiker, mener Frp aldri har vært særlig opptatt av religion, men at det er stor forskjell på medlemmene. Det får utslag i praktisk politikk, påpeker han. Mens de nasjonalistiske kulturkonservative gjerne vinner frem i spørsmål knyttet til islam og innvandring, vinner de sekulære liberalistene stort sett frem i andre spørsmål, som at partiet har gått inn for aktiv dødshjelp og er den sterkeste forkjemperen for søndagsåpent.

KrF-samarbeid

Den todelingen har KrF-leder Knut Arild Hareide merket seg. Han synes ikke mangelen på religion i partiprogrammet i seg selv gjør Frp-samarbeidet vanskeligere. Men:

– Mens noen Frp-ere er veldig opptatt av religion, kommer andre med skremmende uttalelser. Som Carl I. Hagen som denne uken sammenlignet innføring av eiendomsskatt med religionsforfølgelse.

LES KOMMENTAR: Verdiliberalistene