ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Kirken ber om 3,77 milliarder

Selvstendighet setter Stortinget i pengeklemme.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Høyres kirkepolitikere Kristin Vinje (t.v.) og Norunn Tveiten Benestad vil ikke mene mye om Den norske kirkes pengeønsker.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst

FAKTA: KIRKESKILLE

  • 21. mai 2012 vedtok Stortinget grunnlovsendringer om forholdet mellom staten og Den norske kirke. Bakgrunnen var et forlik våren 2008.
  • Høsten 2014 sendte regjeringen en forvaltningsreform på høring. Det ferdige forslag kom fra kulturminister Linda Hofstad Helleland i januar.
  • Blant hovedpunktene er at det blir slutt på at prester, proster og biskoper skal være statsansatt. Dessuten skal Den norske kirke selv fordele midlene til kirkelige formål.
  • Reformen trer i kraft fra nyttår. Stortinget skal vedta endringene 10. mai.
Nyhet

Kirkerådet har regnet på utgiftene og kapitalbehovet – og fått uavhengige revisjonsselskaper til å kvalitetssikre dem så langt det er mulig.

– Slaget vil stå om egenkapital og omstillingsmidler, tror direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet.

På høringen i Stortingets kirke-, undervisnings- og forskningskomité ble det ikke tid til å legge den samlede summen på 3,77 milliarder kroner fram for fagpolitikerne. Når Vårt Land presenterer summene for de blåblå kirketalspersonene, nekter de å kommentere dem utover følgende knappe kommentarer:

– Dette kan vi ikke ta nå, sier Høyres Norunn Benestad.

– Vi må komme tilbake til summene når statsbudsjettet kommer, sier Fremskrittpartiets Bente Thorsen.

LES MER Krever helhetlig religionspolitikk

Styrer selv

Neste år blir Den norske kirke det man kaller et selvstendig rettssubjekt; kirken blir herre i eget hus ved at styringen med en statlig rammebevilgning flyttes fra Kulturdepartementet til Kirkerådet. Samtidig overtar kirken arbeidsgiveransvaret for prester, proster og andre kirkelig ansatte.

På budsjettmøtet i desember vedtok Kirkerådet rammene for mye penger Den norske kirke trenger i 2017, som er året da kirken skal ta nye store steg på veien mot selvstendighet:

• Videreføre dagens forpliktelser og aktivitetsnivå i de 11 bispedømmene og i Kirkerådet: 1,85 milliarder kroner.

• Dekke inn tidligere naturalytelser; tjenester kirken i dag får gratis via andre departementer, direktorater og statlige institusjoner: 71,5 millioner kroner.

• Personal- og lønnsrealterte kostnader; slik som pensjonspremier og feriepenger: 323,4 millioner kroner.

• Egenkapital: 1 milliard kroner.

• Omstillingsmidler i samband med virksomhetsoverdragelsen: 500 millioner kroner.

LES MER Frykter kommunekirken står på spill

Lue i hånda

I arbeidet med lovendringer har kirketopper fått mer og mer klarhet i «ukjente» summer som staten nå dekker. Flere av dem hører dessuten inn under andre departementer.

– Det må ikke bli slik at hver gang vi står overfor en finansiell utfordring, så må vi løpe til departementet og be om en løsning på det, sa direktør Johnsen da han møtte kirkepolitikerne til stortingshøringen om endringer i kirkeloven.

– Du tegner en situasjon der dere kan måtte komme med lua i handa?

– Jeg ønsker betingelser som er normalt for selvstendige økonomiske enheter. Det er et avgjørende punkt for å drifte Den norske kirke, svarer Johnsen.

Han appellerte direkte til kirkepolitikerne:

– De signalene dere gir i tekstene dere skal skrive, er helt avgjørende for at vi kan gå relativt trygt inn i en ny virkelighet.

LES MER Ny kirkelov blir forsinket i Stortinget

Få låne

I ukene fremover skal Stortinget behandle endringer i kirkeloven som innebærer nye steg i frakoblingen av kirke fra stat. For direktørene i Kirkerådet og KA – Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon – handler det nå mer om økonomisk sikkerhet fremover enn selve paragrafene Stortinget skal behandle.

– Stortinget må bestemme seg. Enten gir man kirken tilstrekkelig med egenkapital, eller så innvilger man kirken rett til å låne penger, sier Johnsen i Kirkerådet.

Overfor stortingets kirkepolitikere advarte både Johnsen og direktør Frank Grimstad i KA mot forslage om at kirken ikke får lov til å låne penger.

Trenger egenkapital

I dag ønsker ikke Kulturdepartementet, som styrer via kirkeavdelingen, å gi Den norske kirke retten til å låne penger. «En formyndersk holdning», mener kirkens ledere.

I et notat til kirkekomiteen skriver Kirkerådet at «for å kunne håndtere risiko for det nye rettssubjektet, er det behov for en egenkapital av betydelig størrelse. Kirkemøtet pekte på at spørsmålet om låneadgang må ses i sammenheng med spørsmålet om egenkapital samt at det ikke foreslås noe konkursvern. En ubundet egenkapital vil redusere de likviditetsmessige utfordringene, og dermed behovet for å ta opp lån».

LES MER Ny lov historisk milepæl for kirken

Lokal kirke

KA understreket på høringen at de som arbeidsgiverorganisasjonen er svært opptatt av at staten tar økonomisk ansvar for pensjonskostnadene. I et notat til høringen skriver KA at «framtidige endringer i pensjonskostnadene som knytter seg til pensjonsrettigheter opparbeidet av kirkelig tilsatte mens de har vært tilsatt i staten» må dekkes.

KA mener også at Stortinget må få med seg at samtidig som Den norske kirke blir et nasjonalt rettssubjektet, kan ikke staten svekke den lokale kirke. KA ønsker derfor at staten viderefører en egen tilskuddspost til de lokalene soknene. Dette er penger som i dag går til trosopplæring og diakoni.

Krisebudsjett

Kirkeledelsen er bekymret for at 2017-budsjettet til Solberg-regjeringen blir barbert for kraftig fordi det er nedgangstider i norsk økonomi.

– Neste utfordring er at 2017 vil danne malen for framtidige overføringer fra staten til Den norske kirke, sier Johnsen.

Etter det årlige budsjettmøtet i Hurdal, forkynte finansminister Siv Jensen (Frp) at regjeringen må i 2017-budsjettet prioritere hardere. Oljeprisen tynger alle sektorer.

ANNONSE

BILDER

Høyres kirkepolitikere Kristin Vinje (t.v.) og Norunn Tveiten Benestad vil ikke mene mye om Den norske kirkes pengeønsker.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst
Nyhet

Kirkerådet har regnet på utgiftene og kapitalbehovet – og fått uavhengige revisjonsselskaper til å kvalitetssikre dem så langt det er mulig.

– Slaget vil stå om egenkapital og omstillingsmidler, tror direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet.

På høringen i Stortingets kirke-, undervisnings- og forskningskomité ble det ikke tid til å legge den samlede summen på 3,77 milliarder kroner fram for fagpolitikerne. Når Vårt Land presenterer summene for de blåblå kirketalspersonene, nekter de å kommentere dem utover følgende knappe kommentarer:

– Dette kan vi ikke ta nå, sier Høyres Norunn Benestad.

– Vi må komme tilbake til summene når statsbudsjettet kommer, sier Fremskrittpartiets Bente Thorsen.

LES MER Krever helhetlig religionspolitikk

Styrer selv

Neste år blir Den norske kirke det man kaller et selvstendig rettssubjekt; kirken blir herre i eget hus ved at styringen med en statlig rammebevilgning flyttes fra Kulturdepartementet til Kirkerådet. Samtidig overtar kirken arbeidsgiveransvaret for prester, proster og andre kirkelig ansatte.

På budsjettmøtet i desember vedtok Kirkerådet rammene for mye penger Den norske kirke trenger i 2017, som er året da kirken skal ta nye store steg på veien mot selvstendighet:

• Videreføre dagens forpliktelser og aktivitetsnivå i de 11 bispedømmene og i Kirkerådet: 1,85 milliarder kroner.

• Dekke inn tidligere naturalytelser; tjenester kirken i dag får gratis via andre departementer, direktorater og statlige institusjoner: 71,5 millioner kroner.

• Personal- og lønnsrealterte kostnader; slik som pensjonspremier og feriepenger: 323,4 millioner kroner.

• Egenkapital: 1 milliard kroner.

• Omstillingsmidler i samband med virksomhetsoverdragelsen: 500 millioner kroner.

LES MER Frykter kommunekirken står på spill

Lue i hånda

I arbeidet med lovendringer har kirketopper fått mer og mer klarhet i «ukjente» summer som staten nå dekker. Flere av dem hører dessuten inn under andre departementer.

– Det må ikke bli slik at hver gang vi står overfor en finansiell utfordring, så må vi løpe til departementet og be om en løsning på det, sa direktør Johnsen da han møtte kirkepolitikerne til stortingshøringen om endringer i kirkeloven.

– Du tegner en situasjon der dere kan måtte komme med lua i handa?

– Jeg ønsker betingelser som er normalt for selvstendige økonomiske enheter. Det er et avgjørende punkt for å drifte Den norske kirke, svarer Johnsen.

Han appellerte direkte til kirkepolitikerne:

– De signalene dere gir i tekstene dere skal skrive, er helt avgjørende for at vi kan gå relativt trygt inn i en ny virkelighet.

LES MER Ny kirkelov blir forsinket i Stortinget

Få låne

I ukene fremover skal Stortinget behandle endringer i kirkeloven som innebærer nye steg i frakoblingen av kirke fra stat. For direktørene i Kirkerådet og KA – Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon – handler det nå mer om økonomisk sikkerhet fremover enn selve paragrafene Stortinget skal behandle.

– Stortinget må bestemme seg. Enten gir man kirken tilstrekkelig med egenkapital, eller så innvilger man kirken rett til å låne penger, sier Johnsen i Kirkerådet.

Overfor stortingets kirkepolitikere advarte både Johnsen og direktør Frank Grimstad i KA mot forslage om at kirken ikke får lov til å låne penger.

Trenger egenkapital

I dag ønsker ikke Kulturdepartementet, som styrer via kirkeavdelingen, å gi Den norske kirke retten til å låne penger. «En formyndersk holdning», mener kirkens ledere.

I et notat til kirkekomiteen skriver Kirkerådet at «for å kunne håndtere risiko for det nye rettssubjektet, er det behov for en egenkapital av betydelig størrelse. Kirkemøtet pekte på at spørsmålet om låneadgang må ses i sammenheng med spørsmålet om egenkapital samt at det ikke foreslås noe konkursvern. En ubundet egenkapital vil redusere de likviditetsmessige utfordringene, og dermed behovet for å ta opp lån».

LES MER Ny lov historisk milepæl for kirken

Lokal kirke

KA understreket på høringen at de som arbeidsgiverorganisasjonen er svært opptatt av at staten tar økonomisk ansvar for pensjonskostnadene. I et notat til høringen skriver KA at «framtidige endringer i pensjonskostnadene som knytter seg til pensjonsrettigheter opparbeidet av kirkelig tilsatte mens de har vært tilsatt i staten» må dekkes.

KA mener også at Stortinget må få med seg at samtidig som Den norske kirke blir et nasjonalt rettssubjektet, kan ikke staten svekke den lokale kirke. KA ønsker derfor at staten viderefører en egen tilskuddspost til de lokalene soknene. Dette er penger som i dag går til trosopplæring og diakoni.

Krisebudsjett

Kirkeledelsen er bekymret for at 2017-budsjettet til Solberg-regjeringen blir barbert for kraftig fordi det er nedgangstider i norsk økonomi.

– Neste utfordring er at 2017 vil danne malen for framtidige overføringer fra staten til Den norske kirke, sier Johnsen.

Etter det årlige budsjettmøtet i Hurdal, forkynte finansminister Siv Jensen (Frp) at regjeringen må i 2017-budsjettet prioritere hardere. Oljeprisen tynger alle sektorer.

ANNONSE

FAKTA: KIRKESKILLE

  • 21. mai 2012 vedtok Stortinget grunnlovsendringer om forholdet mellom staten og Den norske kirke. Bakgrunnen var et forlik våren 2008.
  • Høsten 2014 sendte regjeringen en forvaltningsreform på høring. Det ferdige forslag kom fra kulturminister Linda Hofstad Helleland i januar.
  • Blant hovedpunktene er at det blir slutt på at prester, proster og biskoper skal være statsansatt. Dessuten skal Den norske kirke selv fordele midlene til kirkelige formål.
  • Reformen trer i kraft fra nyttår. Stortinget skal vedta endringene 10. mai.