Ny lov «historisk milepæl» for kirken

– Dagens lovutkast er en historisk milepæl i en mangeårig og skrittvis prosess. Målet har vært større selvstyre og nå kommer det på plass et tydeligere skille mellom stat og kirke, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

Fredag formiddag passerte forslaget om endringer i kirkeloven statsråd. Den viktige lovpakken var forøvrig Hellelands aller første proposisjon som kulturminister.

– Det er ingen hvilken som helst sak som har gått i statsråd i dag. Vi snakker om endring av bånd som går over 1000 år tilbake i tid. Fra vikingtiden – og til nå, sier Helleland.

LES OGSÅ: Nervøst i kirkelige kulisser før historisk lov

Frihet med folk og penger

Hovedpunktene er etableringen av Den norske kirke som et eget rettssubjekt. Det formelle ansvaret for økonomi og personale skal overlates til en folkekirke fristilt fra staten.

Dermed overtar Stortinget stafettpinnen, og det er lagt opp til at de folkevalgte skal få avklart endringene før Kirkemøtet selv får saken til behandling rett over påske.

– Jeg har god tro på en smidig behandlingsprosess. Forslagene til endringer er kjent og godt forankret, sier Helleland, statsråden med kirkeansvaret.

LES OGSÅ: Listhaug: Kirken har det privilegiet at den kan neglisjere konsekvensene

«Kosmetiske endringer»

For egentlig er det ifølge Helleland «kosmetiske» endringer det er snakk om, sammenholdt med høringskutkastet som kom i september 2014.

– Så resten av den politiske og kirkelige behandlingsprosessen blir nærmest plankekjøring?

– Fordi høringsprosessen ga et så positivt resultat, har vi bare gjort mindre endringer. Vi har vært lydhøre for de innspillene som kom, forklarer Helleland.

Loven skal tre i kraft 1.1. 2017. Og i den ferske proposisjonen ligger opplegget for det å overlate arbeidsgiveransvaret for prestene, prostene, biskopene og de tilsatte ved bispedømmerådenes og Kirkerådets administrasjon fra staten til Den norske kirke.

LES OGSÅ: Helleland skal snekre livssyn - henter Stålsett opp av skuffen

Pengesekken blir kirkens

Kirkemøtets rolle som topporgan bekreftes – og kirken overtar styringen med eget budsjett. For fremover skal bevilgningene fra staten komme i form av en rammebevilgning.

I høringsnotatet fra september 2014 het det at «er at statens bevilgninger til prestetjenesten og kirkens nasjonale og regionale organer skal opprettholdes på samme nivå som i dag».

– Kan Den norske kirke være sikret at finansieringen blir den samme?

– Ja, poenget er at kirken nå vil få et rammetilskudd. Men dette må nødvendigvis bli behandlet som i dag gjennom statsbudsjettet. Spørsmål omkring pensjon og egenkapital er noe vi kommer tilbake til.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Uavklarte pengespørsmål

Hva slags forløp budsjettprosessen før rammebevilgningen skal ha, synes ennå uavklart.

– Kommer kronene automatisk eller må kirken selv sende inn begrunnet søknad?

– Også dette må vi komme tilbake til. Stortinget har nettopp bedt om en gjennomgang av finansieringen av tros- og livssynssektoren, forklarer statsråden.

Spørsmålet om en eventuell medlemsavgift eller livssynsavgift er ikke behandlet i proposisjonen.

– Det har ikke vært naturlig å gå inn på denne tematikken nå. Også dette blir en del av den gjennomgangen av finansieringen på tros- og livssynsområdet.

LES OGSÅ: Regjeringen satser på nytt kirkeforlik

Folkekirke – overalt?

Spørsmålet om Den norske kirke virkelig vil være på plass i hele landet – med tilgjengelighet som nå – er uansett et tema som opptar politikerne. Både i Senterpartiet og Arbeiderpartiet anses dette som viktige premisser.

– Kan du garantere at vi også fremover vil oppleve at vi har en landsdekkende kirke?

– Regjeringen legger stor vekt på den rolle Den norske kirke har i hverdags- og samfunnsliv. Kirken skal ha status som folkekirke i uoverskuelig fremtid, svarer Helleland.