ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Ny kirkelov blir forsinket i Stortinget

Stortingsbehandling av kirkereform blir solid forsinket. Men det kan gi Kirkemøtet større muskler foran kampen om statsstøtten.

ANNONSE
ANNONSE

FAKTA: KIRKELOV

  • 21. mai 2012 vedtok Stortinget grunnlovsendringer om forholdet mellom staten og Den norske kirke. Bakgrunnen var et stortingsforlik våren 2008.
  • Høsten 2014 sendte regjeringen en forvaltningsreform for et tydelig skille ut på høring. I slutten av forrige måned kom regjeringens endelige forslag fra kulturminister Linda Hofstad Helleland.
  • Blant hovedpunktene er at det blir slutt på at prester, proster og biskoper skal være statsansatt. Dessuten skal Den norske kirke selv fordele midlene til kirkelige formål. Reformen trer i kraft fra nyttår.
  • Kulturdepartementet arbeider også med en ny, helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn. Her vil spørsmål om fremtidig finansiering for tros- og livssynssamfunn bli et sentralt tema.
  • Kirkemøtet 2016 arrangeres i Trondheim, 6-12. april.
  • Kommende torsdag avholder Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen på Stortinget høring om endringene i kirkeloven.
Nyhet

Det er nå klart at Kirkemøtet i Trondheim likevel må behandle historiske endringer i kirkeloven før Stortinget har avklart hovedretning.

Først fryktet topper i Den norske kirke konsekvensene av stortingssommel – nå kan saktere politisk fart gi heller gi dem en porsjon drahjelp:

– Økonomi blir en stor utfordring for kirken fremover. Kirkemøtet bør gi oss politikere signaler når de nå skal behandle proposisjonen, sier Sps talskvinne, Anne Tingelstad Wøien.

Økonomisk drama

Hun mener forvaltningsreformen fra kulturminister Linda Hofstad Helleland reiser mange spørsmål om kirkelig fremtidsøkonomi. Hun vil ta med seg eventuelle bekymringssignaler fra Kirkemøtet inn i den kommende stortingsbehandlingen.

Hovedpunktene handler om Den norske kirke som eget rettsubjekt og overføring av arbeidsgiveransvar fra stat til kirken selv. Mange spesifikke, økonomiske spørsmål har regjeringen varslet at den vil ta opp senere.

Men flere aktører uttrykker overfor Vårt Land at stortingsbehandlingen også vil ha et tilleggsdrama om nettopp økonomi. Metoden kan være å finne flertall for såkalte merknader og forslag som binder regjeringen til å gi kirken større økonomisk sikkerhet.

LES OGSÅ: Reagerer på privatprest-nei

Nå er tonen en annen

Den store stortingsdebatten om kirkelige lovendringer vil bli avholdt 10. mai og fristen for å avgi innstilling er tirsdag 3. mai. Tidligere i vinter slo kirketopper alarm om så sen behandling. For vedtak vil da komme nesten en måned senere enn Kirkemøtet avvikles i Trondheim.

Kirkemøtet skal nemlig vedta de regelendringer som er nødvendige for at kirken kan være operativ som arbeidsgiver og økonomiforvalter fra 1. januar 2017. Kirketopper fryktet realt tidstrøbbel, men nå er tonen en annen:

– Forsinket stortingsbehandling vil ikke skape problemer dersom det blir som regjeringen har foreslått. Det gir oss noen praktiske problemer av økonomisk og administrativ art, men disse er vi nå i dialog med departementet om, sier direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen.

LES OGSÅ: Frykter at kommunekirken står på spill

Effektivitetskrav for kirken også?

I lovforslaget fra regjeringen legges det opp til at all statlig støtte til Den norske kirke skal komme igjennom en årlig rammebevilgning. Statsbudsjettet for 2017 kan fort bli en «mal» for nivået.

Sp-talskvinne Wøien varsler kamp mot en fremtidig innføring av medlemsavgift. Hun frykter også at regjeringen vil la effektivitetskrav – som statsbudsjettets rasjonaliseringskrav på 0,6 prosent i offentlig sektor – også gjelde for rammetilskuddet.

Kirkerådsdirektør Johnsen sier nettopp økonomisituasjonen etter reformen blir debattema under Kirkemøtet.

– På dette punktet får vi håpe på et sterkt votum fra Kirkemøtet, sier han.

LES OGSÅ: Starter politisk thriller om kirkens pengesekk

Høyre-topp: Vi ønsket grundighet

Høyres Norunn Tveiten Benestad er saksordfører for kirkeloven. Hun sier alle partier ønsket mer tid og grundigere behandling.

– Kan usikkerhet om økonomi bli en vanskelig sak i komiteen?

– Regjeringens premiss er at finansieringen skal være på dagens nivå, svarer Benestad.

ANNONSE
Nyhet

Det er nå klart at Kirkemøtet i Trondheim likevel må behandle historiske endringer i kirkeloven før Stortinget har avklart hovedretning.

Først fryktet topper i Den norske kirke konsekvensene av stortingssommel – nå kan saktere politisk fart gi heller gi dem en porsjon drahjelp:

– Økonomi blir en stor utfordring for kirken fremover. Kirkemøtet bør gi oss politikere signaler når de nå skal behandle proposisjonen, sier Sps talskvinne, Anne Tingelstad Wøien.

Økonomisk drama

Hun mener forvaltningsreformen fra kulturminister Linda Hofstad Helleland reiser mange spørsmål om kirkelig fremtidsøkonomi. Hun vil ta med seg eventuelle bekymringssignaler fra Kirkemøtet inn i den kommende stortingsbehandlingen.

Hovedpunktene handler om Den norske kirke som eget rettsubjekt og overføring av arbeidsgiveransvar fra stat til kirken selv. Mange spesifikke, økonomiske spørsmål har regjeringen varslet at den vil ta opp senere.

Men flere aktører uttrykker overfor Vårt Land at stortingsbehandlingen også vil ha et tilleggsdrama om nettopp økonomi. Metoden kan være å finne flertall for såkalte merknader og forslag som binder regjeringen til å gi kirken større økonomisk sikkerhet.

LES OGSÅ: Reagerer på privatprest-nei

Nå er tonen en annen

Den store stortingsdebatten om kirkelige lovendringer vil bli avholdt 10. mai og fristen for å avgi innstilling er tirsdag 3. mai. Tidligere i vinter slo kirketopper alarm om så sen behandling. For vedtak vil da komme nesten en måned senere enn Kirkemøtet avvikles i Trondheim.

Kirkemøtet skal nemlig vedta de regelendringer som er nødvendige for at kirken kan være operativ som arbeidsgiver og økonomiforvalter fra 1. januar 2017. Kirketopper fryktet realt tidstrøbbel, men nå er tonen en annen:

– Forsinket stortingsbehandling vil ikke skape problemer dersom det blir som regjeringen har foreslått. Det gir oss noen praktiske problemer av økonomisk og administrativ art, men disse er vi nå i dialog med departementet om, sier direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen.

LES OGSÅ: Frykter at kommunekirken står på spill

Effektivitetskrav for kirken også?

I lovforslaget fra regjeringen legges det opp til at all statlig støtte til Den norske kirke skal komme igjennom en årlig rammebevilgning. Statsbudsjettet for 2017 kan fort bli en «mal» for nivået.

Sp-talskvinne Wøien varsler kamp mot en fremtidig innføring av medlemsavgift. Hun frykter også at regjeringen vil la effektivitetskrav – som statsbudsjettets rasjonaliseringskrav på 0,6 prosent i offentlig sektor – også gjelde for rammetilskuddet.

Kirkerådsdirektør Johnsen sier nettopp økonomisituasjonen etter reformen blir debattema under Kirkemøtet.

– På dette punktet får vi håpe på et sterkt votum fra Kirkemøtet, sier han.

LES OGSÅ: Starter politisk thriller om kirkens pengesekk

Høyre-topp: Vi ønsket grundighet

Høyres Norunn Tveiten Benestad er saksordfører for kirkeloven. Hun sier alle partier ønsket mer tid og grundigere behandling.

– Kan usikkerhet om økonomi bli en vanskelig sak i komiteen?

– Regjeringens premiss er at finansieringen skal være på dagens nivå, svarer Benestad.

ANNONSE

FAKTA: KIRKELOV

  • 21. mai 2012 vedtok Stortinget grunnlovsendringer om forholdet mellom staten og Den norske kirke. Bakgrunnen var et stortingsforlik våren 2008.
  • Høsten 2014 sendte regjeringen en forvaltningsreform for et tydelig skille ut på høring. I slutten av forrige måned kom regjeringens endelige forslag fra kulturminister Linda Hofstad Helleland.
  • Blant hovedpunktene er at det blir slutt på at prester, proster og biskoper skal være statsansatt. Dessuten skal Den norske kirke selv fordele midlene til kirkelige formål. Reformen trer i kraft fra nyttår.
  • Kulturdepartementet arbeider også med en ny, helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn. Her vil spørsmål om fremtidig finansiering for tros- og livssynssamfunn bli et sentralt tema.
  • Kirkemøtet 2016 arrangeres i Trondheim, 6-12. april.
  • Kommende torsdag avholder Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen på Stortinget høring om endringene i kirkeloven.