Katolikker lar seg ikke skremme

– I dag ber vi for den franske presten Jacques Hamel som ble drept i går, sier Wojciech Knutelski under innledningen av onsdagens formiddagsmesse i St. Olav domkirke.

LES OGSÅ: Rammer det aller innerste av det hellige

I overkant av 40 mennesker er til stede under den første messen i den norske domkirken ­etter prestedrapet i Frankrike på tirsdag. Til høyre for alteret har flere tent lys. I vaser står hvite, friske blomster.

LES OGSÅ: Han gjorde jobben sin til siste slutt

– Det er første gang jeg hører at noe slikt skjer i en kirke i Vesten. Det er forferdelig. Men vi ber for presten at han nå er på en god plass. Hva annet kan vi gjøre? spør katolikken Ivin Gomez etter at den daglige, halvtimeslange messen er over.

Kan ikke ta hevn

De fleste­ Vårt Land snakker med ­etter guds­tjenesten har fått med seg nyheten om terrorangrepet. «­Bestialsk», «forferdelig» og «trist», er ord som blir brukt om hendelsen. Doan Huong er også blant dem som reagerer sterkt. Likevel forsøker hun å tenke stort:

– Vi katolikker kan ikke ta hevn, sier hun.

LES OGSÅ: Innkalte religiøse ledere til krisemøte

Mens Huong kjenner på frykt, lar kirkegjengeren 
Pietro Alexander Trivilino seg ikke skremme­. Han tolker heller ikke angrepet som religiøst motivert.

– Jeg tror de aller fleste muslimer er fredelige og gode mennesker. Jeg kan ikke se at dette har noe å gjøre med islam i det hele tatt. Det er gode og dårlige mennesker innenfor alle religioner, sier han.

Paven i krysspress

For første gang har IS lyktes med å gjennomføre et angrep mot en ­europeisk kirke. Avisen The ­Guardian skriver at krefter innenfor Den katolske kirke, blant dem pavebiograf Austen Ivereigh, nå ber pave Frans om å utfordre påstanden om ­islam som «fredens religion». De ­ønsker at han ser nærmere på den religiøse motivasjonen som ligger bak når katolske med­arbeidere blir drept i tjenesten. Ifølge Fides, som følger katolske misjonærer over hele verden, 
er mer enn 400 slike blitt drept på jobb siden år 2000.

Også katolikken Andreas Dingstad tror et slikt ønske nå presser seg frem. Han jobber som frilansskribent og følger Den ­katolske kirke tett. Tidligere jobbet han som informasjonskonsulent i Oslo katolske bispedømme.

– I Den katolske kirke har ­interreligiøs dialog med islam vært høyt prioritert i mange år. Det er klart pave Frans nå vil kjenne et visst press til å uttale seg mer konkret om hendelsen i Frankrike. Han er for øyeblikket på vei til Krakow og Verdensungdomsdagene. Der jeg regner med at han vil appellere om enhet 
og samhold i møte med terrortrusselen, sier Dingstad og legger til:

– Blant vanlige katolikker, og også blant geistlige, er det nok flere som reagerer i langt 
sterkere ordelag enn paven, sier han.

LES OGSÅ: Midtøstens kristne er mer enn en truet art

– Islam har et voldsproblem

– Bør flere kirkeledere utfordres på islam?

– Absolutt. Man må ha flere tanker i hodet samtidig. Interreligiøs dialog er viktigere enn noensinne, men det er ingen tvil om at kirkeledere bør utfordres på dette. Islam har et voldsproblem, selv om gjerningsmennene bare utgjør en liten minoritet. Kirkeledere og alle religiøse ­ledere må utfordre fundamentalismens teologi.

Ingrid Rosendorf Joys, leder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn – og selv katolikk – ser annerledes på saken.

– I de fleste hellige skrifter ­finnes det grunnlag for å gjøre gode ting, men også tekststykker som kan brukes til å legitimere onde handlinger. Dette er ikke unikt med islam. Jeg tror vi som moderate religiøse er bedre­ tjent med å diskutere tekststykkene enn å klistre negative merke­lapper på religioner. Terrorhandlinger er gjort av noen enkeltmennesker. De fleste muslimer tar sterk avstand fra slike angrep, sier hun.

LES OGSÅ: – Kristne er ikke hovedmål for