Midtøstens kristne er mer enn en truet art

– Dette er en Barbie-Burka fra Kabul.

Berit Thorbjørnsruds kontor renner over av bøker og populærreligiøst krimskrams. Noe er ment å beskytte, andre ting velsigne.

Førsteamanuensisen henter fram et mobildeksel med ikonmotiv og litt vakumpakket hellig jord.

– Det er rart at jeg i det hele tatt blir syk med alle disse tingene på kontoret, ler hun, og kaster et blikk på fruktene av 30 år på reisefot.

Noen ting flirer hun av. Andre ting, som gavene fra stolte koptisk-ortodokse kristne, vil hun aldri gjøre narr av.

LES OGSÅ: Søndagsskole sikrer framtiden i Egypt

Dystert bakteppe

Bekymringsmeldinger om at Midtøsten tømmes for kristne har vært en gjenganger i pressen de siste årene.

Dette er det dystre bakteppet for den kommende artikkelsamlingen De kristne i Midtøsten: Kampen for tilhørighet, med Thorbjørnsrud som initiativtaker og redaktør.

– I Irak, Syria, Israel og Palestina kan de historiske kirkene forsvinne som levende, kristne fellesskap. Det vil være historisk skjellsettende, sier hun.

Samtidig ligger det en dobbelthet i bokens undertittel: Midtøstens kristne kjemper også for å opprettholde tilhørigheten til hjemlandene sine.

– De er aktører i egne liv, ikke bare ofre, sier Thorbjørnsrud bestemt.

LES OGSÅ: – Kristne er ikke hovedmål for IS

Hvit flekk

Dette er kjernen i prosjektet: Å vise hvordan en uendelighet av forskjellige kirker forholder seg til å være en diskriminert minoritet i Midtøstens muslimske, men svært ulike land.

«Mestringsstrategier» kaller Thorbjørnsrud det.

Selv har hun bidratt med en artikkel om gulfstatene på den arabiske halvøy, som hun mener har vært en hvit flekk på Midtøstens kristenkart. Etter tusen års fravær gjenetablerer de store kirkene seg der i kjølvannet av arbeidsinnvandringen.

Førsteamanuensisen blir ­ivrig. Hun kan fortelle at det er 35 kirker i Emiratene og 14 i Oman, og viser det ene bildet etter det andre.

LES OGSÅ: Kristne inntar araberland

Sameksistens

I andre deler av Midtøsten der de lokale kirkene har virket i 2.000 år, er derimot den eldgamle sameksistensen mellom ulike etniske og religiøse grupper i ferd med å forsvinne, ifølge Thorbjørnsrud.

– For kristnes del var den aldri perfekt eller likeverdig, men man kunne bygge relasjoner, nabolag og samfunn, sier hun.

Nå gir økende politiske spenninger grobunn for strengere religiøse og etniske skiller. Dette spiller seg ut i et voldsherjet Irak og et Syria som faller helt fra hverandre. Kristne blir spesielt sårbare fordi de er så få.

Det mest ødeleggende er ikke nødvendigvis politiske militsers herjinger, men det som skjer mellom naboer i lokalsamfunnene, mener Thorbjørnsrud.

– Grusomme prosesser river i stykker de sosiale fellesskapene, selve grunnlaget for å føle trygghet. Derfor sier mange kristne at de aldri vil reise tilbake. For hvem skal du leve sammen med?

LES OGSÅ: – Advarer mot nyansering av IS

Små ydmykelser

I Israel og Palestina er det snarere økende restriksjoner på kristent liv som truer, forteller hun.

Sikkerhet trumfer religionsfrihet i Israel, mener hun. Unge i Betlehem vokser opp uten å ha besøkt gravkirken i Jerusalem. Der er de snart så få at de når et vippepunkt, der folk nærmest tvinges til å emigrere, ifølge Thorbjørnsrud.

Selv minnes hun spesielt alle hindrene og ydmykelsene de armenske kristne måtte tåle da hun gikk med i deres tradisjonelle påskeprosesjon til gravkirken i hjembyen Jerusalem.

LES OGSÅ: 'Kristne sionister helliggjør vold'

Følg oss på Facebook og Twitter!

Egne premisser

Slik diskriminering blir ikke mediesaker, bemerker Thorbjørnsrud. Og flere av dem som ytrer bekymring for at Midtøstens kristne utraderes, er heller ikke interessert i å lytte til hva lokale kristne har å si, mener hun.

– Neokonservative amerikanere, islamofobe grupper og en del svært sterke Israel-støttespillere har sine egne agendaer.

Enkelte veldig engasjerte kristne grupper har dessuten en lei tendens til å bruke for sterke ord, synes hun.

– Begrepet «forfølgelse» har blitt brukt om kristne i Oman, «folkemord» om koptere i Egypt. For meg er det meningsløst. Diskriminering er alvorlig nok.

Til sammen setter dette lokale kristne i en klemme. De ønsker å heve stemmen, men føler de ofte settes inn i feil kontekst i Europa og USA, forteller Thorbjørnsrud.

– Beklager palestinske kristne seg over diskriminering, blir det fort til at de må reddes fra de palestinske muslimene. Ja, de kan ha problemer med dem, men ser Israels politikk som sitt hovedproblem. Og når vestlige land griper inn i Midtøsten, slår det tilbake på de lokale kristne. Etter korstogene og kolonitiden mistenkeliggjøres de. Spørsmålet de sliter med er: Hvordan få støtte på egne premisser?

Thorbjørnsrud synes i tillegg enkelte av de siste årenes journalistiske bøker om Midtøstens truede kristne er for kontekstløse og uhistoriske.

Derfor har det tverrfaglige kobbelet av bidragsytere i De kristne i Midøsten også bidratt med artikler om IS' syn på kristne, kristnes historiske bidrag til islam og arabisk identitet og hvordan nordmenn ser på Midtøstens kristne.

LES OGSÅ: Bytter sexarbeid mot tro