Nyheter

Kampskriftet som ble inspirasjon til terror

Det går en linje fra et egyptisk fengsel i forrige århundre til dagens voldelige islamisme.

FØRST TRYKKET I VÅRT LAND 23.8.2005

En av de mest leste bøker i verden er Sayyid Qutbs «Milepæler». Til tross for at den er forbudt i en rekke muslimske land, er den solgt i store opplag. Den er det viktigste kampskriftet for politisk islam.

Trolig skyldes det den intense overbevisningen som stråler ut av den.

Denne intensiteten ser ut til å komme fra to helt ulike kilder. Den ene er avskyen over det vestlige samfunn, som forfatteren opplevde under et lengre USA-opphold i årene etter annen verdenskrig. Den andre er 12 år i egyptisk fengsel. Det er som om troen og tanken måtte gjøres til en lyskraft som kunne holde ut og trenge gjennom fengselsmørkets håpløshet.

Alt begynner med troen på den ene sanne Gud, insisterer Qutb. Alle andre utgangspunkter, enten det er nasjon, klasse, etnisitet eller religiøse tradisjoner, er dømt til å feile. Bare den rene troen på én Gud har kraft til å redde verden.


Det er ikke vanskelig å se at teksten hans kan være en mektig inspirasjonskilde for unge menn som vil rense verden for mørkemaktenenes herredømme


LES MER: Bruker Koranen i kampen mot IS

Guds lov

Tro er langt mer enn en intellektuell eller følelsesmessig overbevisning. For Qutb er tro underkastelse under Gud og hans lov. Den som ikke gjør Guds lov til eneste rettesnor for sitt liv, er ingen sann troende. Man blir ikke muslim av å kalle seg muslim, gjentar Qutb gang etter gang. Muslim er bare den som uten reservasjon underkaster seg Guds lov.

Derfor ser han ikke et eneste muslimsk samfunn i verden – knapt nok særlig mange sanne muslimer. Her ligger trolig årsaken til at boken er forbudt i de fleste musliske samfunn. Den er et revolusjonsrop inn i de eksisterende stater som kaller seg muslimske, et kall til å kaste herskernes åk av seg og bryte opp fra det etablerte.


De skapte en islamsk gullalder. Men alt dette er nå gått tapt, i følge Qutb.


Qutb ser redningen i den lille flokk. Den lille gruppen som holder fast ved den sanne tro midt i en fiendtlig verden har en sprengkraft som ikke kan måle seg med noe annet. Beviset for det finner han i profeten Muhammed og hans nærmeste kampfeller i den første islamske generasjonen. De skapte en islamsk gullalder, preget av sosial rettferdighet, moralsk levesett og frihet fra tyranni. Men alt dette er nå gått tapt, i følge Qutb.

LES OGSÅ: Det digitale kalifatet

Forfallet

Forfallet satte inn da man begynte å supplere Muhammeds rene lære med tanker fra andre kilder, mener Qutb.

– De neste generasjonene pøste på med gresk filosofi og logikk, persernes legender og forestillinger, jødiske tradisjoner, kristne teologiske betraktninger og bruddstykker fra andre sivilisasjoner, skriver han. Senere ble forurensningen økt ved tanker fra vestlig vitenskapelig metode og opplysningstidens filosofi, skriver han.


I USA opplevde han et samfunn fullstendig preget av mørkemaktene.


Islam må fornyes og renses fra alt fremmed, konkluderer Qutb. Men det nytter ikke med teoretiske betraktninger og lærebygninger. Man må begynne på nytt slik Muhammed gjorde, med en liten flokk som virkeliggjør islam i sitt eget liv og fellesskap.

– Så snart ett menneske bekjenner sin tro, er det islamske samfunnet født. Dette mennesket lærer ikke troen å kjenne bare for å beholde den for seg selv. Han vil spre den... Når de troende på denne måten er tre stykker, forteller troen dem: Dere utgjør nå det islamske samfunnet, atskilt fra jahilyya- samfunnet, skriver han.

LES OGSÅ: De lengter etter dommedag

Mørkemaktene

Jahilyya er et sentralt begrep for Qutb. Det kan oversettes med mørkemaktene. Alt som ikke er i samsvar med Guds lov slik den ble åpenbart for profeten, er jahilyya. Det inkluderer politiske og religiøse institusjoner, såvel som ideologier, religioner og nasjoner. Om det islamske samfunn skal skapes, må alle jahilyyas former rives ned og ødelegges.

I USA opplevde han et samfunn fullstendig preget av mørkemaktene. Igjen og igjen kommer han tilbake til elendigheten han opplevde der. Han fordømmer kapitalismen, individualismen og materialismen – «den tomme og triste livsanskuelsen». Særlig ser han forfallet i kvinnenes og familiens stilling.

– Tenk på den dyriske friheten de kaller «fri kjønnslig omgang», det slavemarkedet de kaller «kvinnefrigjøring», det tåpelige og skadelige regelverket rundt ekteskap og skilsmisse som står i motstrid til livets faktiske krav, sier Qutb harmdirrende til alle som mener muslimer må tilpasse seg vestlige normer.

LES OGSÅ: Islams mystikk bygger motstand mot IS

Sharia

Den grunnleggende årsaken til forfallet i de vestlige samfunn, er at de ikke aksepterer Guds bud som eneste grunnlag for samfunnets lover.
– Tvert imot har de etablert menneskestyrte institusjoner og gitt dem retten til den høyeste form for lederskap, som bare skal tilkomme Gud, opphøyet er han.

– Sharia (Guds lov) er ikke noe annet enn en del av den guddommelige universelle loven som styrer menneskenaturen og skaperverkets generelle natur – én samlet orden, skriver Qutb.

Å etablere samfunn basert på menneskelige forestillinger er som å prøve å leve som om naturlovene ikke eksisterer. Det må gå galt.

Qutbs visjon handler altså om mye mer – eller snarere om noe annet - enn å gjenreise den muslimske verdens makt og anseelse i verden. Han har en universell visjon, som handler om at hele verden skal bli erobret for sannheten og renheten i Guds lov. Igjen og igjen vender Qutb seg mot dem som vil bruke islam til nasjonal gjenreisning. Også det begrunner han i den islamske gullalderen.

LES OGSÅ: – Salafistene leser Koranen som fjernsynspredikantene leser Bibelen

– Denne enestående sivilisasjonen var aldri arabisk, men alltid islamsk. Den var aldri nasjonalistisk, men alltid knyttet til troen, skriver han – og avviser enhver form for nasjonalisme og sjåvinisme.

– En muslim har ikke noe annet fedreland enn landet der Guds lov rår, konkluderer han.

Krigens hus

Derfor er verden delt i to: I islams hus (dar al-islam) og i krigens hus (dar al-harb). Disse to ligger i evig strid med hverandre, og det er ikke rom for noen sameksistens eller kompromiss. Hellig krig et krav.

– Islams hus er fredens hjemland for alle som antar islamsk tro og adlyder sharia, og likeledes for alle dem som i likhet med skriftfolkene aksepterer å leve under islams sharia som system selv om de ikke er muslimer. Men det området der islam ikke erkjennes og der sharia ikke styrer, det er krigens hus for både muslimer og for dem som har en avtale om beskyttelse. En muslim bekjemper dette området, om det så er hans eget fødested og bostedet til hans slektninger ved blod eller giftermål, om så hans formue og levebrød er knyttet til det, skriver Qutb.


Den sanne troende kan nok føle seg motløs når han ser hvordan hele verden ligger under for mørkemaktene.


Derfor vender han seg mot dem som ikke vil akseptere at jihad, hellig krig, er et krav til alle muslimer. Han refser dem som vil gjøre jihad bare til en forsvarskrig når islam angripes.

– Den som forstår religionens vesen slik vi har framstilt det, vil samtidig forstå hvordan det er nødvendig at den islamske bevegelsen virker som væpnet jihad i tillegg til å være verbal jihad. Islamsk jihad var ikke noen motstandsbevegelse i betydningen forsvarskamp, slik enkelte mennesker i frustrasjon over samtiden vil fremstille den. Den var en bevegelse som tok initiativ til å frigjøre mennesket på jorden, skriver Qutb.

LES OGSÅ: Muslimske kvinnebevegelser er den ukjente søsteren til politisk islam

Tvang

Men hva da med profeten Muhammeds egne ord om at det ikke finnes tvang i religionen? Qutb må levere en lengere eksegese av Koranen for å vise at dette ikke er noe forbud mot hellig krig for å utbre religionen. Hovedargumentet er at ingen kan tvinges til å tro. Men mørkemaktene er så sterke, at hvis ikke de utryddes med fysisk makt, vil ikke mennesker få frihet til å velge troen.

– Gud har sendt oss for å la de som vil, gå fra å tjene mennesker til å tjene Gud, fra religionens undertrykkelse til islams rettferdighet. Han sendte Profeten for å fortelle menneskene om Guds vei. Enhver som aksepterer denne veien, lar vi være i fred. Men den som nekter, ham kjemper vi mot inntil Paradis (martyrdøden) eller seier. Dette er grunnlaget for selve religionens vesen, er Qutbs flammende appell.

LES OGSÅ: Globaliseringen fører til jakt på "skitten" religion

Den sanne troende kan nok føle seg motløs når han ser hvordan hele verden ligger under for mørkemaktene. Det er lett å la seg friste til å inngå kompromiss, til å tilpasse seg til samfunnet og dets normer. Men det er viktig å heve blikket og se at den troende er den overlegne.

– Samfunnet kan drukne i sine lyster, flomme over av nedrig begjær og sitte fast i gjørme og leire samtidig som det tror at det nyter friheten fra nettopp slike lenker. Den troende ser fra sin opphøyde posisjon på dem som drukner i gjørme og leire. Han fristes heller ikke til å kle av seg sin rene drakt og slutte seg til mengden i gjørmen. Han forblir opphøyet med troens nytelse og den indre sikkerhetens behag, er Qutbs optimistiske tro.


Hva han ville ment om terrorbomber mot sivile og selvmordsaksjoner mot uskyldige, er ikke godt å si.


Martyrdød

Denne overbevisningen om at troen vil seire til slutt, gjør martyrdøden til en forlokkende mulighet.

– Alle mennesker skal dø, men han skal dø martyrdøden. Han forlater denne verden og kommer til Paradisets hage, mens hans erobrere kommer til ilden. Hvilken forskjell!
 Det ligger i Guds visdom at troen er fri for pynt og staffasje og upåvirket av fristelser som det å holde seg inne med ledere og hedres av makthavere eller tilfredsstillelse av nytelsestrang. Troen krever i stedet anstrengelse, prøvelser, hellig krig og martyrium, skriver Qutb i bokas sluttkapittel.

Han levde i samsvar med denne læren, og ble henrettet av egyptiske myndigheter i 1966 – to år etter at boken kom ut. Qutb opplevde derfor ikke islamismens gjennombrudd i Iran.

SE GRAFIKK: Slik er irans politiske system bygget opp

Han opplevde heller ikke den verdensomspennende terrorismen i islams navn. Hva han ville ment om terrorbomber mot sivile og selvmordsaksjoner mot uskyldige, er ikke godt å si.

Men det er ikke vanskelig å se at teksten hans kan være en mektig inspirasjonskilde for unge menn som vil rense verden for mørkemaktenenes herredømme, at den kan gi dem følelsen av å være utvalgte og overlegne, selv om de er et lite mindretall. Og at den er et godt verktøy for dem som vil forme unge mennesker til slagkraftige kampgrupper mot det samfunnet de lever i.

FØRST TRYKKET I VÅRT LAND 23.8.2005

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter