ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Nordmenn bruker Koranen mot IS

Allerede før Paris-terroren var norske muslimer i gang med arbeidet for å hindre at unge radikaliseres. – De gjør IS mer marginale enn de er, svarer ekspert.

ANNONSE
ANNONSE

Minhaj-ul-Quran

  • Grunnlagt av den pakistanske lærde Dr. Tahir-ul-Qadri i 1981.
  • I dag er den sunnimuslimske organisasjonen aktiv i over 90 land. Den driver utdanning, veldedighet, skolearbeid, ungdomsgrupper og moskeer.
  • Dr. Tahir-ul-Qadri er arkitekten bak en læreplan mot ekstremisme. Det hører også læringsressurser til læreplanen.
  • Den planlegges lansert i Norge.
  • Kilde: minhaj.no, Hamza Ansari
Nyhet

– Vi ønsker å ta tak i kjernen i problematikken, ved å legge til rette for akademiske og teologiske alternativer for ungdommen. Slik kan de rustes mot indoktrinering, sier Hamza Ansari, styremedlem i Minhaj Ungdom.

Mens stormaktene rasler med sablene og diplomatiet går i høygir etter terroren i Paris, forsøker alt det internasjonale trossamfunnet Minhaj-ul-Quran å gå til røttene for den selverklærte Islamske Statens appell blant ungdom.

LES OGSÅ: – Terror krever ny militær strategi

Læreplan mot radikalisering

I London i juni presenterte Minhajs grunnlegger, den pakistanske lærde Dr. Muhammad Tahir-ul-Qadri, deres læreplan mot radikalisering.

Nå er deler av den oversatt til norsk og planlegges lansert i nær fremtid. Signalene har vært positive fra utdanningsinstitusjoner, moskeer og etater, ifølge Ansari.

– Flere har vist hvor bevisste IS er på å få tak i umodne mennesker uten et forhold til religion. Derfor må vi ruste opp med et forfriskende, kildebasert bilde av islam. Teologien er én del av kampen mot IS, sier han.

Tanken er at skoler og moskeer kan bruke de delene av læreplanen og læreressursene de finner nyttige. Kildene som brukes er «utvetydig akseptert av det store flertallet av muslimer», forteller Ansari.

SE BILDENE: Norske fotoelever dokumenterer dagen derpå i Paris

«Kollektiv immunisering»

– Skal vi nå ut til gruppene vi ønsker å nå, må vi snakke ungdommens språk og nå ut til dem på de arenaene der de er, sier Ansari.

Hva mener du med det?

– Vi er vitne til at utvetydige kilder fra islams primærkilder misforstås og misbrukes. Vi ser stadig at begreper som jihad og islamisme brukes om hverandre. Du kan ikke kalles jihadist hvis du reiser for å kjempe for IS. De aller fleste muslimer vet det, men de i utkanten vet ikke det. Derfor må kildegrunnlaget som IS bruker legges fram, og så må tolkningene tilbakevises ved hjelp av de samme primærkildene.

Minhaj bruker gjerne begrepet «kollektiv immunisering», fortsetter Ansari. I det ligger både å ruste muslimsk ungdom mot indoktrinering og å endre det bildet av islam som mange sitter med.

– Mange som ikke har muslimer i sin omgangskrets, forholder seg til islam gjennom mediene. Da har du ikke så mye å gå ut ifra. Det er viktig at folk knytter noen bånd til religionen gjennom primærkilder. Får vi gjort noe med folks forståelse av jihad for eksempel, ville vi være veldig fornøyd, sier han.

Hva med et begrep som voldelig jihadisme?

– Det er to motstridende ord. Satt sammen gjør de det lett å klandre religionen, og dermed lett for små, ekstreme grupper å plante hat mot ikke-muslimer. Jihad betyr å streve, og brukes først og fremst om det å kjempe mot sitt indre ego, sine lyster og begjær.

LES OGSÅ: Det digitale kalifatet

– Litt lettvint

Lars Akerhaug, forfatter av Norsk jihad, stiller seg tvilende til om prosjektet vil virke, selv om intensjonene er gode.

– Slike prosjekter ender opp med å snakke over hodet på de ungdommene som er i faresonen for rekruttering. Ungdommene som trekkes inn i radikale nettverk er jo gjerne i opposisjon til de mer tradisjonelle trossamfunnene, sier Akerhaug, som understreker at han ikke har lest materialet.

Han advarer mot å begrave seg i en «begrepskrig», i stedet for å forholde seg til at IS har berøringspunkter med miljøer, tradisjoner og fortolkninger «som er relativt utbredte».

– Det kan fort bli lettvint å avvise at IS har noen form for religiøs legitimitet, sier Akerhaug.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Del av tradisjon

– IS har ikke diktet opp sin religiøse identitet. De er en del av en større religiøs tradisjon som alltid har eksistert i Midtøsten og som har tolket islam veldig politisk. De har lærde som de lener seg på. Denne tradisjonen er ikke et flertallsstandpunkt i dag, men heller ikke et marginalt standpunkt. På samme er det mer marginalt å mene at jihad ikke også kan være krig, selv om IS også har noen marginale tolkninger av jihad.

Om en ikke forholder seg til dette og tar et oppgjør med denne tradisjonen, vil virkningen være begrenset, tror Akerhaug:

– Derfor er jeg forsiktig skeptisk til å bruke dette materialet i skolen. Hovedsaken er å lære seg kritisk tenkning.

Publisert: 17. november 2015
ANNONSE
Nyhet

– Vi ønsker å ta tak i kjernen i problematikken, ved å legge til rette for akademiske og teologiske alternativer for ungdommen. Slik kan de rustes mot indoktrinering, sier Hamza Ansari, styremedlem i Minhaj Ungdom.

Mens stormaktene rasler med sablene og diplomatiet går i høygir etter terroren i Paris, forsøker alt det internasjonale trossamfunnet Minhaj-ul-Quran å gå til røttene for den selverklærte Islamske Statens appell blant ungdom.

LES OGSÅ: – Terror krever ny militær strategi

Læreplan mot radikalisering

I London i juni presenterte Minhajs grunnlegger, den pakistanske lærde Dr. Muhammad Tahir-ul-Qadri, deres læreplan mot radikalisering.

Nå er deler av den oversatt til norsk og planlegges lansert i nær fremtid. Signalene har vært positive fra utdanningsinstitusjoner, moskeer og etater, ifølge Ansari.

– Flere har vist hvor bevisste IS er på å få tak i umodne mennesker uten et forhold til religion. Derfor må vi ruste opp med et forfriskende, kildebasert bilde av islam. Teologien er én del av kampen mot IS, sier han.

Tanken er at skoler og moskeer kan bruke de delene av læreplanen og læreressursene de finner nyttige. Kildene som brukes er «utvetydig akseptert av det store flertallet av muslimer», forteller Ansari.

SE BILDENE: Norske fotoelever dokumenterer dagen derpå i Paris

«Kollektiv immunisering»

– Skal vi nå ut til gruppene vi ønsker å nå, må vi snakke ungdommens språk og nå ut til dem på de arenaene der de er, sier Ansari.

Hva mener du med det?

– Vi er vitne til at utvetydige kilder fra islams primærkilder misforstås og misbrukes. Vi ser stadig at begreper som jihad og islamisme brukes om hverandre. Du kan ikke kalles jihadist hvis du reiser for å kjempe for IS. De aller fleste muslimer vet det, men de i utkanten vet ikke det. Derfor må kildegrunnlaget som IS bruker legges fram, og så må tolkningene tilbakevises ved hjelp av de samme primærkildene.

Minhaj bruker gjerne begrepet «kollektiv immunisering», fortsetter Ansari. I det ligger både å ruste muslimsk ungdom mot indoktrinering og å endre det bildet av islam som mange sitter med.

– Mange som ikke har muslimer i sin omgangskrets, forholder seg til islam gjennom mediene. Da har du ikke så mye å gå ut ifra. Det er viktig at folk knytter noen bånd til religionen gjennom primærkilder. Får vi gjort noe med folks forståelse av jihad for eksempel, ville vi være veldig fornøyd, sier han.

Hva med et begrep som voldelig jihadisme?

– Det er to motstridende ord. Satt sammen gjør de det lett å klandre religionen, og dermed lett for små, ekstreme grupper å plante hat mot ikke-muslimer. Jihad betyr å streve, og brukes først og fremst om det å kjempe mot sitt indre ego, sine lyster og begjær.

LES OGSÅ: Det digitale kalifatet

– Litt lettvint

Lars Akerhaug, forfatter av Norsk jihad, stiller seg tvilende til om prosjektet vil virke, selv om intensjonene er gode.

– Slike prosjekter ender opp med å snakke over hodet på de ungdommene som er i faresonen for rekruttering. Ungdommene som trekkes inn i radikale nettverk er jo gjerne i opposisjon til de mer tradisjonelle trossamfunnene, sier Akerhaug, som understreker at han ikke har lest materialet.

Han advarer mot å begrave seg i en «begrepskrig», i stedet for å forholde seg til at IS har berøringspunkter med miljøer, tradisjoner og fortolkninger «som er relativt utbredte».

– Det kan fort bli lettvint å avvise at IS har noen form for religiøs legitimitet, sier Akerhaug.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Del av tradisjon

– IS har ikke diktet opp sin religiøse identitet. De er en del av en større religiøs tradisjon som alltid har eksistert i Midtøsten og som har tolket islam veldig politisk. De har lærde som de lener seg på. Denne tradisjonen er ikke et flertallsstandpunkt i dag, men heller ikke et marginalt standpunkt. På samme er det mer marginalt å mene at jihad ikke også kan være krig, selv om IS også har noen marginale tolkninger av jihad.

Om en ikke forholder seg til dette og tar et oppgjør med denne tradisjonen, vil virkningen være begrenset, tror Akerhaug:

– Derfor er jeg forsiktig skeptisk til å bruke dette materialet i skolen. Hovedsaken er å lære seg kritisk tenkning.

Publisert: 17. november 2015
ANNONSE

Minhaj-ul-Quran

  • Grunnlagt av den pakistanske lærde Dr. Tahir-ul-Qadri i 1981.
  • I dag er den sunnimuslimske organisasjonen aktiv i over 90 land. Den driver utdanning, veldedighet, skolearbeid, ungdomsgrupper og moskeer.
  • Dr. Tahir-ul-Qadri er arkitekten bak en læreplan mot ekstremisme. Det hører også læringsressurser til læreplanen.
  • Den planlegges lansert i Norge.
  • Kilde: minhaj.no, Hamza Ansari