Jordbruk avgjør kampen mot fattigdom, men Vesten kutter i jordbruksbistanden

Ifølge Verdensbankens rapport An Agenda for the Global Food System, har vekst som stammer fra investeringer i jordbruket vært to til fire ganger mer effektivt for å bekjempe fattigdom enn investeringer i hvilke som helst andre sektorer.

Har kuttet

Likevel har mange bistandsland over tid kuttet kraftig ned på støtten til jordbruksutvikling i Sør.

– Det er fint at Norge og statsminister Erna Solberg tar en leder­rolle for bistand til utdanning, men da må ikke regjeringen nedprioritere en vesentlig forutsetning for å lykkes med dette: Tilstrekkelig ernæring så barna kan komme på skolen og lære noe, sier daglig leder Kari Helene Partapuoli i Utvik­lingsfondet.

LES MER: Gi oss mat, ber Malawi. Her er utdanning, svarer Norge.

Kraftig fall

På 1970-tallet utgjorde landbruksbistanden opp mot 30 prosent av norsk bistand, men så sank det år for år. I 2003 anbefalte et offentlig utvalg å trappe opp bistand til landbruket til 15 prosent av utviklingsbudsjettet.

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) startet en opptrapping, men feltet ble nedprioritert av etterfølgeren Erik Solheim (SV). Dagens ­regjering bruker bare 3,5 prosent av bistandsbudsjettet til landbruksrelaterte formål.

– Norge bør sikte mot 10 prosent av bistanden til landbruksformål. Den afrikanske union (AU) har som mål at afrikanske land skal bruke 10 prosent av BNP til å investere i et mer effektivt jordbruk, sier Partapuoli.

LES MER: Hilde Frafjord Johnson frykter utvannet bistand

Nøkkel

Jordbruksvekst regnes som en nøkkel for å nå målet verdens ledere ble enige om sist høst, om å utradere fattigdom innen 2030:

• Rundt 70 prosent av verdens fattige bor på landsbygda, hvor det er få andre inntektsmuligheter enn jordbruket.

• I mange afrikanske land sysselsetter landbrukssektoren 60–70 prosent av befolkningen. De fleste mangler enhver mulighet til å investere i maskineri, bedre frø og gjødsel for økt effektivitet, og er knapt selvberget med mat.

• Landbruket bidrar til en tredje­del av BNP i Afrika sør for Sahara, tross elendig produktivitetsvekst de siste tiårene, der kontinentet ikke lenger er selvforsynt med mat.

• I 2015 var rundt én av fem afrikanere underernærte. Befolkningen vil ventelig dobles innen 2050, noe som krever kraftig økning av matproduksjonen.

LES MER: Kirkens Nødhjelp vant bistandsrangering. Får mer penger.

Trendskifte?

Kari Helene Partapuoli tror på et skifte der det igjen vil bli trendy med landbruksbistand. To av verdens rikeste menn, amerikanerne Bill Gates og Warren Buffett, har landbruk som et av satsingsområdene i sine humanitære stiftelser.

– Mål nummer to av FNs 17 nye bærekraftsmål er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk innen 2030. Å få bukt med matmangel er helt avgjørende for å skape den vekst som er nødvendig for å nå hovedmålet om å utrydde fattigdom, sier Partapuoli.

LES MER: «'Den perfekte sandstorm' truer Sahel»

Fire årsaker

Landbruksekspert Christian Anton Smedshaug trekker frem fire årsaker til at landbruk ofte har vært avgjørende for utvikling:

• Effektivt landbruk kan fø folk på landsbygda og en stadig større befolkning.

• Bønder med økende kjøpekraft vil kjøpe flere industrivarer fra nasjonal industri.

• Effektivisert landbruk frigjør arbeidskraft til industrien.

• På sikt kan landbruket frigjøre kapital til andre investeringer i samfunnet.

– Norge har prisverdig nok utpekt helse, utdanning og klima som prioriterte bistandssaker. Men skal vi lykkes på disse områdene, er vi helt avhengig av også å bekjempe sult og underernæring, sier Kari Helene Partapuoli i Utviklingsfondet.