‘Den perfekte sandstorm’ truer Sahel

Kartet ovenfor viser hvor mange som er rammet av sult i de forskjellige landene i Sahel-regionen.

Det handler om en livsfarlig miks av vanstyre, tørke, matmangel og økende islamistisk ekstremisme.

Volden øker

– Utviklingen i det sentrale Sahel er bekymringsfull. Volden vil bare fortsette, om ikke øke, mot et bakteppe av befolkningsvekst og miljøpress. Ungdom med få muligheter har valget mellom kriminalitet, radikalisering og utreise, sa ICG-analytiker Emilio Manfredi da rapporten ble lansert i sommer.

Det er et enormt område som kan rammes av «sandstormen», en talende metafor for utviklingen i det tørre og relativt sparsomt befolkede savannebeltet på tvers av det vestlige, afrikanske kontinentet sør for Sahara. Det er et område som strekker seg fra Senegal og Mauritania i vest, via Mali, Burkina Faso, Niger, Tsjad og delvis Nigeria og Kamerun.

Ifølge de siste tallene fra FN trues 25,6 millioner mennesker av en total befolkning på 145 millioner mennesker nå av matvaremangel i disse landene, inklusive 4,5 millioner som trenger akutt matvarehjelp. FN-systemet ber om omfattende humanitær bistand, men bare 35 prosent av appellene på drøye 16 milliarder kroner for 2015 er finansiert så langt.

LES OGSÅ: – Snus skaper sult

Niger og Mali

Ifølge hjelpe­organisasjonen Care risikerer 2,7 millioner mennesker i Niger alvorlig matmangel i den magre sesongen som nå går mot slutten. Bare fra januar til midten av mai i år ble nærmere 100.000 alvorlig underernærte barn innlagt på ernæringssentre rundt om i Niger.

Regionansvarlig Riborg Knudsen for Kirkens Nødhjelp i Mali sier at 3,1 millioner maliere er rammet av matusikkerhet. Over 700.000 barn under fem år i landet lider av akutt underernæring. I år vil anslagsvis 1,2 millioner barn under fem år dø i Sahel-­landene, og 570.000 av disse dødsfallene knyttes til underernæring og relaterte sykdommer.

– Den humanitære situasjonen er prekær. Regntiden startet sent og folk har hatt for lite vann å drikke. Krisen forsterkes av at det i år har blitt for lite beite og vann for nomadebefolkningens dyr. Dessuten er mange brønner og vannpumper ødelagt etter år med konflikt, sier Knudsen.

Hun mener sikkerhetssituasjonen i Mali i år har gått til det verre: Væpnede grupper utenfor fredsprosessen posisjonerer seg på nytt, nye grupper dukker opp og de siste månedene har terrorhandlinger ikke bare rammet Nord-Mali, men også hovedstaden Bamako og andre områder.

SAHEL

Mauritania: 430.000 ­ rammet av sult

Mali: 3.100.000 ­ rammet av sult

Burkina Faso: 940.000 ­ rammet av sult

Niger: 2.700.000 ­rammet av sult

Nigeria: 4.600.000 ­ rammet av sult

Tsjad: 2.400.000 ­rammet av sult

Kamerun: 1.100.000 ­rammet av sult

Fattigdomsproblem

Ifølge ICG er det få utsikter til å stabilisere regionen uten å erkjenne at dagens politikk ikke gjør noe med de dypereliggende årsakene: Grunnfestet fattigdom, underutvikling spesielt i utkantene, og en raskt voksende ungdomsbefolkning med liten adgang til utdanning eller jobb, og med minimal lojalitet til staten.

– Mange unge anser flukt vekk – om nødvendig ulovlig – som eneste framtidsmulighet. Andre langer ut mot sine korrupte «sekulære og vestliggjorte stater», med håp om å erstatte dem med mer moralsk rene, islamistiske regjeringer, heter det i ICG-rapporten.

Porøse grenser gjør det nærmest fritt fram for kriminelle, smuglere og jihadister.

LES OGSÅ: Klimaeffekt: Mer regn

Ettervirkninger

Ettervirkningene er fortsatt sterke etter Libyas kollaps da Gaddafi ble styrtet i 2011, et sammenbrudd som spredte både store våpenmengder og islamister sørover i Sahel, med fatale konsekvenser ikke minst for stabiliteten i Mali.

Dermed er Sahel blitt den siste­ frontgrensen i vestlige lands antiterrorkampanje, i en av verdens fattigste regioner, men med potensielt store mineralressurser.

Radikaliseringen gjødsles av en følelse av dyp urettferdighet, der for eksempel den nordlige og muslimskdominerte befolkningen i Afrikas mest folkerike land, Nigeria, i mange tiår er blitt marginalisert og har fått liten glede av landets petroleumsressurser.

I Nigeria har vanstyre og dyp fattigdom skapt grobunn for ­ekstreme bevegelser som Boko Haram, kjent for blodige angrep og kidnapping av jenter som misbrukes som sexslaver og annet. Et elendig offentlig skolesystem med en stor andel ukvalifiserte­ lærere har ført millioner av ­nigerianske barn og unge over på koranskoler, som bidrar til den islamske radikaliseringen. Mange islamistiske organisasjoner støttes med penger fra rike Golf-stater.

LES OGSÅ: – Europa har mer enn nok ressurser

Til byene

Regionen preges av rask folkevekst og flytting til byene. Med familier på seks-sju barn i snitt øker andelen unge raskt. I et land som Niger er allerede 60 prosent av befolkningen under 18 år, og i løpet av de neste 18 årene vil folketallet trolig dobles fra dagens 17 millioner.

Også i Nigeria er halvparten av befolkningen nå under 18 år. En regional analytiker betegner de voksende ungdomskullene med små framtidsmuligheter som en «tikkende bombe». Mange ungdommer opplever situasjonen som like håpløs som en ung mann fra det nordlige Nigeria som er intervjuet i ICG-rapporten The Central Sahel: A Perfect Sandstorm:

– Jeg har ingen penger, ingen jobb, ingen utdannelse, Jeg kan ikke skaffe meg et hus eller en familie. Jeg tror ikke på staten, jeg tror ikke på noen. Jeg ber Gud hjelpe meg til å komme meg vekk, eller til å gi meg et våpen så jeg kan slåss.

LES OGSÅ: Norske styrker og fly på plass i Mali

Mali-håp?

I det mest konfliktfylte landet Mali er håpet at sommerens fredsavtale mellom ulike parter kan bli gjennomført, men det har vært mange nye sammenstøt, delvis på grunn av forvirring og uenighet om innholdet i avtalen, påpeker Riborg Knudsen i Kirkens Nødhjelp.

– Vanlige folk i Nord-Mali er også utsatt for hevnaksjoner fordi de beskyldes for å holde med den ene eller andre av de væpnede­ gruppene. Dermed ­nøler mange flyktninger og internt fordrevne med å vende tilbake, og i sommer har flere flyktet på nytt. Konflikt og usikkerhet gjør at folk ikke tør starte igjen med matproduksjon og annen økonomisk virksomhet, sier Knudsen.

I tillegg til flukten fra Sahel, med blant annet over 100.000 båtflyktninger over Middelhavet bare i første halvår, er rundt 3,5 millioner fordrevet internt i regionen, en dobling fra i fjor.