Her bygger Kina nytt land

Striden spisser seg til om hvem som har eierskap til et stort antall øyer og de omkringliggende havressursene i det 3,5 millioner kvadratkilometer store Sør-Kinahavet.

Onsdag ble det publisert satellittbilder som ifølge taiwanske og amerikanske myndigheter viser at Kina har utplassert et avansert bakke-til-luft-rakettsystem på Woody, en av øyene den asiatiske giganten kontrollerer i Sør-Kinahavet.

Kinesisk krav

Woody er en av Paracel-øyene, som har vært under kinesisk kontroll i over 40 år. Men dette er omstridt: Øyene er også gjort krav på av Taiwan og Vietnam.

Kina har lenge hevdet krav også på Spratly-øyene lenger sør. Det som nå bekymrer aktører som USA, Taiwan, Vietnam og Filippinene, er at Kina tilsynelatende har satt opp rakettsystemer, tross løfter om at øyene ikke skulle bli militarisert.

– Kineserne sier at det er plassert som selvforsvar, men dette er like fullt militære installasjoner som bidrar til å eskalere konflikten, sier seniorforsker Marc Lanteigne ved Nupi.

LES OGSÅ: «Mammon» kan forsure forholdet til Kina

Bygger kunstige øyer

Kina har økt aktivitetene i Sør-Kinahavet kraftig i takt med veksten som økonomisk og militær stormakt de siste par tiårene. Blant annet pumper kinesiske mudringsfartøyer opp store mengder sand på rev og knauser som knapt har vært synlige på havoverflaten, der de så anlegger øyer.

Kineserne bygger til og med flyplasser på sine kunstige øyer, som for eksempel på den nyanlagte åtte kvadratkilometer store Brennende kors i Spratly-øygruppen, som totalt teller over 750 øyer og rev.

I dette omstridte området er nå fire land militært på plass for å hegne om sine krav og interesser: Kina, Vietnam, Filippinene og Malaysia.

LES OGSÅ: Atomsmell skal tvinge fram dialog

Viser militære muskler

Marc Lanteigne påpeker at Kina i mange tiår har hevdet sin historiske rett til øygruppene Paracel, Spratly og andre områder i det store havområdet.

– Inntil nylig har de ikke hatt sterk nok marine og annen slagkraft til å sette makt bak sine krav. Det har de nå. Kinas økte aktivitet er for å bekrefte de kravene til suverenitet som de mener å ha, og for å demonstrere at de er blitt en sterk sjømakt, sier Lanteigne.

Hans analyse er at Beijing ser det som nødvendig å vise sin styrke i området, også som et ledd i rivaliseringen med USA, som i økende grad har vendt sin utenrikspolitiske interesse mot sør- og sørøst-Asia.

Konflikten trenger nedkjøling

– De involverte partene burde samarbeide om å sikre fred og stabilitet i Sør-Kinahavet, og avstå fra å ta ensidige avgjørelser som vil skape ytterligere spenninger, sa talsmann for det taiwanske forsvarsdepartementet, generalmajor David Lo, da bildene av det kinesiske rakettsystemet ble kjent.

Marc Lanteigne deler den oppfatningen. Han sier at partene må søke en diplomatisk løsning:

– Men det som først og fremst trengs, er er en nedkjøling av konflikten. Man får være enige om å være uenige og påse at konflikten ikke eskalerer, for det vil ta lang tid å få en diplomatisk og legal avklaring på hva som tilhører hvem, sier Nupi-forskeren.

LES OGSÅ: Nå kan kineserne få to barn

Olje- og gassforekomster?

Kampen om øyene i Sør-Kinahavet handler om firskerisoner og økonomiske soner, slik Norge nyter godt av rundt Svalbard og delvis Jan Mayen. Suverenitetsktravene i havområdet kan også gi adgang til lovende gass- og oljeforekomster. Petroleumsressurser er foreløpig lite kartlagt, delvis på grunn av alle konfliktene.

Kina har i liten grad reist formelle krav, men i debatten blir det lagt til grunn at Kina krever over 90 prosent av det omstridte havområdet, som også er et av verdens mest trafikkerte for handelsskip.

Blir en kinesisk sjø

Den Washington-baserte tenketanken Senter for strategiske og internasjonale studier, skriver i en fersk rapport at dersom dagens trender fortsetter, så vil Sør-Kinahavet innen 2030 «regelrett være en kinesisk sjø, på samme måte som Karibia eller Mexico-golfen er for USA i dag».

– Ingen av partene er interessert i en militarisering av havområdet, men konflikten er likevel potensielt farlig. Det skal bare noen misforståelser til før det hele kan utløse farlige hendelser, sier Marc Lanteigne.

Kina: Dette er selvforsvar

Kinas utenriksminister Wang Yi hevder at «de begrensede og nødvendige selvforsvarsinstallasjonene som Kina har bygget på øyer og rev der vi har stasjonert folk, er i samsvar med Kinas rett til selvforsvar».

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Han tilføyer at man heller burde vie større oppmerksomhet om fyrtårnene som Kina bygger i området for å bedre sikkerheten i skipsfarten.

Admiral Harry Harris, som leder USAs stillehavskommando, sier at USA kommer til å utføre flere og mer avanserte operasjoner for å opprettholde navigasjonsfriheten i Sør-Kinahavet framover.