Kultur

Kan forsure politisk drama

Sannsynlig at Mammon vil forsterke kinesiske myndigheters misnøye med Norge, mener asiaforsker.

Siste episode av TV-serien Mammon ble sendt på NRK søndag kveld. I kveld vises den på nytt på NRK3, og hele serien vil være tilgjengelig på NRKs nett-TV i én måned fremover. Om du ikke har sett ferdig serien, bør du nok ikke lese denne saken.

Men om du allerede har sett serien ferdig, har du fått med det er en kinesisk minister som er den store skurken, og dermed ansvarlig for at blant andre Norges statsminister og VGs politiske redaktør blir drept. Kinesiske krefter har en spion i oljefondet, og «er villige til å gjøre hva som helst for å nå sine mål.»

– Dette vil sannsynligvis forsterke kinesiske myndigheters misnøye med Norge, sier Stein Tønneson, som er asiaforsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO.

Siden den kinesiske regimekritikeren Liu Xiabo fikk Nobels fredspris i 2010, har det vært lite dialog mellom norske og kinesiske myndigheter. Tønneson presiserer at enhver dramaprodusent står fritt til å lage akkurat den typen fiksjon de selv ønsker.

– Men NRK er en nasjonal kanal. Og kinesiske myndigheter har tidligere vist at de ikke trekker et tydelig skille mellom Nobelkommiteen og den norske regjeringen. Så i denne sammenhengen vil de nok ikke bare se NRK som privat aktør, sier Tønneson.

Russland

Da TV2 i høst sendte tv-serien Okkupert, som skildrer en russisk okkupasjon av Norge, ble det tydelig at tv-serier ikke er fullstendig løsrevet fra geopolitikken. I en uttalelse til TV2 tok Russlands ambassadør avstand fra at landet hans ble «presentert som agressor.» Videre skrev ambassadøren at det var «synd» at seriens skapere velger å skremme norske tv-seere med en ikke-eksisterende trussel fra øst».

– Reaksjonen denne gangen vil nok være litt som hos russerne. Men vi får håpe at den blir stilltiende, for det er ikke lenger så mye forhold mellom Norge og Kina å ødelegge, sier Tønneson.

LES OGSÅ: – Okkupert er et politisk maktspill det er vanskelig å bli ordentlig engasjert i.

Manusforfatter Gjermund S. Eriksen tror ikke på en lignende reaksjon denne gangen.

– Jeg tror ikke Kina bryr seg så mye. Det kan virke som om russiske myndigheter har en mer tabloid tilnærming, sier Eriksen.

LES OGSÅ: – Forholdet til Russland er dårlig

Løse tråder

Det vært viktig at handlingen er basert på aktuelle konflikter, mener manusforfatteren. Ved å trekke inn forholdet til Kina mener han handlingen speiler en av de mest spennende utfordringene Norge, oljefondet og den kapitalistiske verden nå står ovenfor.

– Fortellinger har lenge provosert på tvers av landegrenser, så dersom dette provoserer så er det for så vidt greit. Hvordan forholdet mellom Kina og Norge er fra år til år, vet Stein Tønneson mer om enn meg. Men jeg tror i tilfelle vi bare vil bli brukt som argument i et eksisterende mishag. Jeg håper de diplomatiske utfordringene ligger på et diplomatisk nivå, sier Eriksen.

Terningkast

Kritikerne har vært splittet. Da andre sesong begynte, rullet Dagbladet rullet terningen til en toer, mens Aftenposten ga en sekser. Etter hvert som handlingen utviklet seg, mente de det ble mange løse tråder og vanskelig å følge. Eriksen presiserer at det ikke er kinesiske myndigheter som sådan som er skurken i Mammon, men én korrupt kinesisk industriminister.

– Dette er ikke en kritikk av Kina, men en kritikk av at det er korrupte krefter i alle land. Om dette er uklart så får de bare ringe, så skal jeg forklare, sier Eriksen.

LES OGSÅ: Kinas ettbarnspolitikk er historie

Motstrøms

Mammon-manuset skiller seg fra det som nå er tendensen i Hollywood, hvor filmene i større grad enn før lages for å appellere til et kinesisk publikum. For eksempel er det kinesere som redder Matt Damon hjem fra Mars i filmen The Martian. Kina er nå verdens nest største marked for film, og forventes å gå forbi USA i løpet av ett år.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur