Vil tvinge fram dialog med et atomsmell

Den forsinkede «nyttårssmellen» kom uventet, selv om den knapt var noe sjokk. Det er bare tre uker siden Nord-Koreas leder Kim Jong-un uttalte at han ville sparke i gang 2016 med en «gjennomtrengende lyd» av en hydrogenbombeeksplosjon.

LES OGSÅ: Seks grunner til fiendskapet mellom Saudi-Arabia og Iran

Som en glupsk ulv.

En entusiastisk oppleser på Nord-Koreas statlige fjernsyn jublet onsdag over en «totalt vellykket» sprengning av en hydrogenbombe, og la til at det ville være like tåpelig for landet å oppgi sine atomvåpen mens Washingtons «fiendtlige politikk» fortsetter, som det ville være «for en jeger å legge ned geværet når en glupsk ulv angriper».

Kommunistdiktaturet Nord-Korea er underlagt flere FN-resolusjoner der landet er pålagt ikke å lage eller teste kjernefysiske våpen. Derfor er fordømmelsen kraftig fra alle hold, men hva er årsaken til provokasjonen, og hva blir konsekvensene?

Her er noen sentrale problemstillinger:

LES OGSÅ: Charlie Hebdo karikerer Gud ett år etter terroren

Hvorfor sprenger Nord-Korea en ny atombombe nå?

Dette har skjedd med nokså jevne mellomrom siden 2006, da Nord-Korea prøvesprengte sin første atombombe.

Senere har de detonert ytterligere tre bomber, i 2009, 2013 og altså onsdag. Sprengningene har tidligere utløst FN-sanksjoner mot landet, men har også satt fart i sekspartsforhandlingene med de to koreanske statene, Japan, Kina Russland og USA.

Nord-Korea sliter med elendig økonomi og kan stå randen av en ny sultkatastrofe. De trenger desperat lettelser i sanksjoner, og hjelp utenfra.

For den unge diktatoren Kim Jong-un – han fyller 33 år fredag – er det også en beskjed til egen hjemmebane om at han er landets sterke og tøffe leder, villig til å konfrontere påstått aggresjon fra naboer og fra USA. Landets ufrie medier meldte i går om jubelscener i hovedstaden Pyongyang etter prøvesprengningen.

LES OGSÅ: Flere velger bort fostre med hjertefeil

Hva vil landets leder Kim Jong-un oppnå?

Hovedsakelig er det et ønske om å vise verden at Nord-Korea har militære muskler og må regnes med. I sin halvtimeslange nyttårstale sist uke sendte han ut doble signaler, med «ønske om forsoning med Sør-Korea», samtidig som han sa at Nord-Korea vil fortsette å utvikle et bredere arsenal av virkemidler.

I talen sa Kim Jong-un at Nord-Korea «aktivt vil satse på dialog og bedre bånd mellom Nord- og Sør-Korea», og at han er villig til å diskutere nasjonale spørsmål, inklusive gjenforening av de koreanske statene, «med enhver som virkelig vil ha forsoning, solidaritet, fred og gjenforening».

En knapp uke senere kom altså prøvesprengningen, åpenbart som et ris bak speilet for å vise at det kan straffe seg å isolere og «sulte ut» Nord-Korea.

LES OGSÅ: Forskerne har funnet svaret på det gode liv

Har Nord-Korea utviklet en langt kraftigere hydrogenbombe?

Nord-Korea hevder det, og i så fall er det en dramatisk eskalering av atomtrusselen. Måledata fra sprengningen sår sterk tvil om påstanden, og eksperter tror ikke at de har utviklet denne langt mer avanserte teknologien. Virkningen av en tradisjonell atombombe basert på fisjon, kan imidlertid forsterkes av å tilføre kjernen en liten mengde av den radioaktive hydrogenisotopen tritium.

En hydrogenbombe er en fusjonsbombe der sammensmelting av lette atomkjerner skaper en voldsom energiutvikling i bomben. Nordkoreanske myndigheter omtalte i går prøvesprengningen som en «miniatyr-hydrogenbombe» og en handling i selvforsvar mot «USAs aggresjon».

LES OGSÅ: Norge beskyldes for trosforfølgelse – protester i mange land

Hvordan er strålefaren ved en slik prøvesprengning?

Det er få konsekvenser av en underjordisk prøvesprengning, fastslår daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer. Til NTB sier han at underjordisk prøvesprengning, i motsetning til atmosfæriske prøvesprengninger som vi hadde på 50- og 60-tallet, ikke gir store utslipp.

LES OGSÅ: Flere norske enn østeuropeiske barn hentes

Tjener dette Nord-Koreas interesser?

Prøvesprengningen er et paradoksalt ønske om dialog med omverdenen og spesielt med USA, mener forsker Geir Helgesen, direktøren ved Nordisk institutt for Asia-studier (NIAS) i København. Han sier til NTB at dette er et gjentakende mønster for å tvinge fram forhandlinger. Nord-Koreas erfaring er at når de oppfører seg noenlunde fredelig, så skjer det ingenting.

LES OGSÅ: «Religion bør ikke være juridisk frikort»

Hvilke reaksjoner kan Nord-Korea regne med?

I går var fordømmelsen massiv fra alle verdenshjørner, inklusive fra Kina, landet som har vært garantisten for fortsatt kommuniststyre i Nord-Korea. Beijing har i økende grad mistet tålmodigheten med regimet i Pyongyang, der den uforutsigbare Kim Jong-un også bruker brutale metoder for å rydde motstandere av veien og sikre egen maktbase.

Kina vil støtte en resolusjon i FNs sikkerhetsråd mot Nord-Korea. Beijing ønsker status quo uten fare for sammenbrudd i Nord-Korea, som de deler en lang grense med.

Etter den obligatoriske fordømmelsen er imidlertid sjansene gode for at Nord-Koreas ledelse vil få nye tilbud om forhandlinger med USA og Sør-Korea, framholder Geir Helgesen.

Andre eksperter er mer skeptiske, blant annet fordi det virker som USAs president Barack Obama har mistet tålmodigheten med Nord-Korea, og vil konsentrere kreftene om kriser som Syria og kampen mot islamistisk terror.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Har omverden grunn til å frykte krig?

Landets prøvesprengninger har hittil vært skremmeskudd, men det er ingen tvil om at Nord-Korea utvider sin kjernefysiske kapasitet, og spenningene er tidvis sterke i grenseområdene mot Sør-Korea.

Den tidligere FN-våpeninspektøren David Albright anslår at landet har 10–15 atombomber, og at antallet vokser for hvert år. Nord-Korea har trolig kapasitet til å sende landbaserte raketter med atomstridshoder som kan nå Sør-Korea og Japan, men ikke tilsvarende interkontinentale, ballistiske raketter. Med en uforutsigbar leder som Kim Jong-un ved makten, er det for enkelt å avvise sabelraslingen som et ufarlig spill med krav om oppmerksomhet.