Her bommet kirken i jakten på nye medlemmer

– Dette burde de visst at ville skje, sier Hans Egil Offerdal, rådgiver ved Universitetet i Bergen og ekspert i frigjøringsteologi og katolsk sosiallære med særlig vekt på Latin-Amerika.

Han mener det er «håpløst» at Oslo katolske bispedømme har lagt til personer med spanskklingende navn som medlemmer uten å spørre dem.

– Det er en merkelig måte å gjøre det på. Det at man har et spanskklingende navn betyr overhodet ikke at man er katolikk, sier han.

LES OGSÅ: Medlemstriksere kan miste tilgangen til Folkeregisteret

Fant navn i telefonkatologen

I høst ble Oslo katolske bispedømme (OKB) pålagt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) om å rydde opp i medlemslistene sine. Det var blitt avslørt at bispedømmet hadde lagt til medlemmer i registeret uten å kontakte dem.

En av metodene var å legge til personer basert på antatt nasjonalitet. Navnene fant de blant annet i telefonkatalogen. Den katolske kirke har innrømmet at om lag 56.500 personer er lagt til medlemsregisteret med det de selv kaller «lite betryggende».

Registrerte fødeland

Alle disse er forsøkt kontaktet med spørsmål om de vil være medlemmer. Ifølge bispedømmet har bare om lag 15 prosent av de som har svart, sagt nei til å være medlemmer.

LES OGSÅ: Katolikkene innrømmer medlemstriksing i Nord-Norge

Etter det Vårt Land erfarer, skal Oslo katolske bispedømme under oppryddingsprosessen ha kategorisert alle medlemmene både etter fødeland og språk. Vårt Land har en rekke ganger bedt om å få se denne oversikten. Fungerende administrasjonssjef i bispedømmet, Lisa Wade, har avvist alle forespørslene.

– Vi ønsker ikke å gå inn på detaljnivået dere her etterspør av hensyn til granskningen ved FMOA og pågående politietterforskning, skriver hun i en e-post.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Stor nei-prosent

Vårt Land vet imidlertid at nei-prosenten er svært varierende fra land til land. Det som i hovedsak trekker ned nei-prosenten, den store gruppen av polakker og litauere – i tillegg til nordmenn.

LES OGSÅ: Vil ha bedre svar fra katolikkene

• Blant de spansktalende er nei-prosenten mye høyere. Her skal nesten halvparten av personene som bispedømmet kom i kontakt med, ha sagt at de ikke ville være medlemmer av kirken.

• For enkelte søramerikanske land skal nei-prosenten være langt over 50 prosent.

• For en del østeuropeiske land der katolisismen ikke står spesielt sterkt, skal også nei-prosenten være høy. Ifølge kilder Vårt Land har vært i kontakt med, skyldes dette at de som har registrert medlemmer har trodd at andelen katolikker har vært like høy som i for eksempel Polen.

LES OGSÅ: Katolikkene medlemstrikset før 2011

Mister oppslutning i Latin-Amerika

En undersøkelse fra forskningssenteret Pew, viser at Den katolske kirke har mistet betydelig oppslutning i Latin-Amerika de siste tiårene. I land som Argentina og Chile har Den katolske kirke en oppslutning på henholdsvis 71 og 64 prosent. I portugisisktalende Brasil er oppslutningen nede i 61 prosent.

– Latin-Amerika har vært dominert av Den katolske kirke, men siden 1970 har den tapt noe terreng til protestantiske kirker, i hovedsak evangeliske pinsevenner. Når man ser regionen under ett, ser 69 prosent av befolkningen på seg selv som katolikker, forteller Hans Egil Offerdal.

– Burde ledelsen i Den katolske kirke i Norge visst at feilmarginen ville bli stor dersom man registerte alle fra Latin-Amerika som katolikker?

– Ja, og det vet de også. For eksempel var pave Benedikt opptatt av en stor fremvekst av evangeliske pinsevenner i Latin-Amerika, sier han.

LES OGSÅ: «Dette er noe alle gjør uten å spørre»

– Hopper bukk over egen lære

Også i Spania har Den katolske kirke mistet oppslutning. Ifølge en studie gjort i 2014 av Senter for sosiologisk forskning i Madrid, identifiserer rett under 68 prosent av spanjolene seg med katolisismen, men kun en knapp fjerdedel av dem går i kirken én gang i måneden eller oftere.

Offerdal trekker også fram et annet perspektiv som har vært lite fremme: Hvordan kunne Den katolske kirke legge til medlemmer uten at de var sikre på om de var døpt?

– De har hoppet bukk over sin egen lære. Det må jo gi dem et problem i forholdet til sin egen kirke og Vår Herre, sier han.

LES OGSÅ: Den norske kirke frykter effekten av katolsk medlemskaos

– Ikke meningen å registrere andre enn katolikker

På et bisperådsmøte i 2013 bestemte Den katolske kirke i Norge at praksisen med å legge til personer uten at de ble spurt, skulle opphøre. I referatet står det at man til da har registrert «de man med rimelig sikkerhet kan anta at er katolikker».

Biskop Bernt Eidsvig har ved flere anledninger sagt at det aldri har vært intensjonen å registrere ikke-katolikker.

«Jeg vil gjerne påpeke at våre medarbeidere ikke har hatt til hensikt å registrere andre enn katolikker. Vi har heller ikke hatt til hensikt å registrere noen mot deres vilje eller å motta støtte for personer som ikke er katolikker», skriver Eidsvig på katolsk.no.

Vil ikke svare på spørsmål

Vårt Land har forsøkt å få kontakt med biskop Eidsvig. Vi ønsket blant annet å spørre om han ikke burde visst at det å legge spansktalende til som medlemmer, ville føre til at mange ikke-katolikker ble registrert.

LES OGSÅ: Avviser medlemsjuks

Han har ikke svart på telefonhenvendelser, tekstmeldinger eller e-post. Fungerende administrasjonssjef i OKB, Lisa Wade, insisterer på at alle henvendelser går gjennom henne, og at Eidsvig ikke vil stille til intervju.

Vil ikke gå i detaljer

Wade ønsker ikke å la seg intervjue på telefon. I en e-post skriver hun om «de 56.400 registrerte medlemmene som vi undersøker nærmere»: «Prosentfordelingen av bekreftede, uavklarte og avkreftede varierer fra fødeland til fødeland og er i de fleste tilfeller ikke statistisk signifikant.»

«Totalt har ca. 81 prosent av de vi har gransket - uavhengig av fødeland hittil bekreftet at de er katolikker og ønsker å stå i medlemsregisteret.»

«Det er nå opp til Fylkesmannen i Oslo og Akershus å vurdere innholdet av rapporten og detaljene i vår kartlegging av medlemmer. Vi ønsker ikke å gå videre inn på detaljnivået Vårt Land her etterspør av hensyn til granskningen ved FMOA og pågående politietterforskning.»