Den norske kirke frykter effekten av katolsk medlemskaos

– Vi skal ikke undervurdere de negative skadevirkningene dette på sikt kan få for flere enn Den katolske kirke. For dette handler om tillit til trossamfunn og til at de klarer å manøvrere på etisk forsvarlig vis, sier biskop Erling Pettersen til Vårt Land.

Han er leder av Mellomkirkelig råd, Den norske kirkes organ med ansvar for mellomkirkelige spørsmål.

LES OGSÅ: Katolikkene står på sitt

– Ikke i samme bås som katolikkene

– Den norske kirke har ingenting å skjule i denne saken, og er ikke i samme bås som Den katolske kirke. Men i forlengelsen av anklagene mot Den katolske kirke stilles det nå spørsmål ved finansieringen av tros- og livssynssamfunn i Norge. Vi har sett populistiske mediekommentarer som vil ha dette bort. Det har ingen av oss råd til ved overgangen til en ny ordning for Den norske kirke, mener Pettersen.

På torsdagens møte i Kirkerådet uttrykte flere bekymring for at medlemskapskaoset i Den katolske kirke og debatten i dets kjølevann, kan få konsekvenser for tilslutningen til dagens offentlige finansiering av tros- og livssynssamfunn i Norge.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Frykter svekket oppslutning

– Jeg tror medlemsrotet har veldig negative konsekvenser også for andre kirkesamfunn. Jeg er redd anklagene mot Den katolske kirke vil føre til svekket oppslutning om den tradisjonelle måten å finansiere Den norske kirke, sa kirkerådsmedlem Egil Morland fra Bjørgvin i rådsmøtet.

Han peker på at blant prinsippene som ligger til grunn for overgangen fra statskirke til en mer selvstendig folkekirke er at statens finansieringsoppgaver for kirken og kommunenes ansvar for den lokale kirkes økonomi, skal videreføres.

Dette er også nedfelt i Solberg-regjeringens Sundvolden-plattform.

Temaet medlemsrot i Den katolske kirke sto ikke på Kirkerådets dagsorden, men kom opp fordi direktør Jens-Petter Johnsen refererte til «medlemskapsproblematikken» under punktet muntlige orienteringer.

LES OGSÅ: – Må melde seg inn selv

– Saken er mindre enn antatt

Direktøren opplyste at Kirkerådet siden før jul har hatt kontakt med Den katolske kirke «i forbindelse med medlemskapsrotet».

– De ba om hjelp fra oss. Etter at dette ble en politisak har de ikke lenger fått hjelp fra vår side, men vi har hatt kontakt med dem som er rammet av dette på en spesiell måte, ansatte, fortalte Johnsen.

Hans vurdering er at «mye tyder på at saken er noe mindre i omfang enn først meldt». Til dette repliserte Bispemøtets preses, Helga Haugland Byfuglien:

– Det er avgjørende at vi som ikke er direkte involvert er varsomme med å tolke alvorlighetsgraden. For opinionen er det vesentlige at dette oppleves som bruk av en støtteordning på en måte som ikke er i tråd med retningslinjene, sa hun.

LES OGSÅ: Svenske kyrkan fikk millioner uten innmelding

– Må balansere

Hun understreker at Den norske kirke i denne situasjonen må balansere:

– Vi må være støttende fordi det er en søsterkirke som har kommet i denne situasjonen, samtidig som dette er et felt som vi ikke overskuer.

Direktør Jens-Petter Johnsen understreker at støtte til Den norske kirke ikke beregnes på samme måte som til andre tros- og livssynssamfunn. Den norske kirke får bevilgninger fra stat og kommunen. Støtten til andre tros- og livssynssamfunn beregnes slik at disse får like stort kronebeløp per medlem som Den norske kirke får bevilget får hvert av sine medlemmer.

– Det som nå er oppe, medlemskapsrotet i Den katolske kirke, har ikke noe med oss å gjøre. Men denne saken har ført til at det fokuseres generelt på medlemskapsordninger og økonomi generelt for trossamfunn. Det kan i sin tid få effekt også for Den norske kirke, konstaterer Johnsen.