Hamas og Fatah strides om væpnet gjenforening

I slutten av forrige uke ble det kjent at den palestinske politiske bevegelsen Hamas, som styrer på Gazastripen, ønsker å innlede samtaler med Fatah som regjerer på Vestbredden.

Hensikten er å enes om et samlet styre for Palestina, og holde valg. Det vil i så fall bety slutten på den 10 år lange politiske spliden mellom Vestbredden og Gaza, som har fratatt palestinere muligheten til å omgås hverandre. (Se faktaboks.)

Denne uka sier flere Midtøsten-eksperter at de har svært liten tro på at et slikt initiativ faktisk vil føre frem. En forsoning mellom de rivaliserende gruppene avhenger av svært mange faktorer.

LES OGSÅ: Presset Hamas bytter side

Sikkerhetsstyrker

En av dem er spørsmålet om sikkerhetsstyrkene. Hittil har Hamas krevd at den militære fløyen i organisasjonen må inkorporeres i sikkerhetsstyrkene til de palestinske myndighetene, dersom en gjenforening skal være aktuell.

– Men det er fullstendig uaktuelt for Fatah å ta Qassam-brigadene inn sikkerhetsorganet til de palestinske myndighetene. Dessuten vil Israel aldri gå med på det, sier Jacob Høigilt, seniorforsker ved PRIO.

LES OGSÅ: Melchiors metode for Midtøsten

Qassam-brigadene

Qassam-brigadene ble opprettet tidlig på 90-tallet som Hamas' væpnede fløy. Da hadde gruppen som mål å sabotere Oslo-avtalen og tostatsløsningen. Fram mot begynnelsen av 2000-tallet sto de bak mer enn 30 selvmordsbomber mot sivile israelere.

På 2000-tallet ble de fleste terrorcellene knyttet til Qassam-brigadene på Vestbredden ødelagt av den israelske hæren. Men på Gazastripen har Qassambrigaden fortsatt å virke som Hamas militære styrker. Det er for eksempel de som produserer de hjemmelagede rakettene med samme navn, som med jevne mellomrom har blitt avfyrt mot israelske, sivile mål.

Premiss

Hamas-administrasjonen har vist tegn til et politisk linjeskift i en mer moderat retning det siste året.

Tidligere i år lanserte organisasjonen en ny versjon av partiprogrammet, der de åpner for en tostatsløsning basert på grensene fra 1967. Nå ønsker de også en gjenforening med det mer liberale og sekulære Fatah. I så fall vil både Fatah, Israel og det internasjonale samfunnet kreve at Qassam-brigadene nedskaleres.

Midtøsten-forsker Jacob Høigilt tror spørsmålet om sikkerhetsstyrkene utfordrer Hamas' grunnfjell:

– Voldelig motstandskamp mot den israelske okkupasjonen har vært et sentralt trekk ved Hamas fra begynnelsen. Nedskalering av styrkene vil være vanskelig å svelge.

LES OGSÅ: Hamas vil ta «jøde» ut av programmet

Elitestyrke

De offisielle sikkerhetsstyrkene til den palestinske selvstyremyndigheten er i stor grad demilitarisert.

Israel har den militære kontrollen på Vestbredden, og selvstyremyndighetene har verken bakkestyrker, luftvåpen eller avansert militært utstyr. Det palestinske sikkerhetssorganet utgjør først og fremst politistyrker og etterretning.

Ifølge Midtøsten-forsker ved Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad, ser Hamas for seg at Qassam-brigaden blir en reell del av et militært apparat.

– Hamas vil bevare sine styrker som en elitestyrke i et moderne og profesjonelt palestinsk militære.

Også Tuastad tviler på at Hamas vil kvitte seg med sin voldelige profil:

– At de legger ned våpnene er utenkelig. Men om brigadene kan gå inn i en større væpnet styrke, gjenstår å se.

LES OGSÅ: 'Palestina-bistanden tjener okkupanten'

USA og Israel

Midtøsten-forskere som har uttalt seg i media de siste dagene har liten tro på at Israel og USA vil anerkjenne en palestinsk militærmakt der Qassam-brigadene får virke.

– Om Fatah og Hamas hypotetisk sett skulle kommet fram til en enighet rundt brigadene, ville Israel forsøkt å stoppe det. De har ingen interesse av dette, sier Jacob Høigilt ved PRIO.

Derimot tror Tuastad det råder flere syn i Israel og USA:

– Når man inkorporerer en væpnet «spoiler-makt», fører det ofte til at de blir mer moderate. Det finnes stemmer både i Israel og USA som argumenterer slik.