Nyheter

Friskolene venter på penger etter lovendring

De borgerlige partiene forstår friskolenes utålmodighet og lover mer støtte.

Representanter for Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite besøkte Kristne Friskolers Forbunds årlige skolelederkonferanse på Gardermoen tidligere denne uken. Alle partier var invitert, men bare Høyre, Frp og KrF møtte med representanter. Konferansen samler skoleledere ved kristne friskoler fra hele landet.

– Pengene kommer

Ny friskolelov ble vedtatt av Stortinget i vår. Friskolene etterlyser virkninger av den nye loven i form av bevilgninger over statsbudsjettet, men det kommer etter hvert, lovet regjeringspartienes representanter.

Henrik Asheim (H) påpekte at statsbudsjettet i praksis langt på vei var ferdig utarbeidet da den nye loven ble vedtatt i vår.

Han forstod utålmodigheten hos friskolene, men beroliget med at regjeringspartiene og støttepartienes representanter ville «henge på» kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for at komiteens merknader i forbindelse med den nye loven skal omsettes i praksis.

Friskolene har lenge ment at husleiekostnader når det gjelder skolebygninger også må regnes med i tilskuddsgrunnlaget. Uten at han sa det direkte, kunne KrFs Anders Tyvand oppfattes slik at hans parti vil foreslå mer midler til friskolene i sitt alternative budsjettforslag.

LES OGSÅ: Synes skolen er for lite kristen

Sentrum-høyre-forlik

KrF inngikk i sin tid et bredt forlik med de daværende rød-grønne regjeringspartiene om friskolene. Partiet har nå inngått et nytt forlik med de nåværende regjeringspartiene. Den nye loven ble mer moderat enn det regjeringspartiene opprinnelig la opp til.

– Vi er veldig fornøyd med det nye forliket, og det var viktig for KrF å trekke regjeringspartiene inn mot sentrum i denne saken, og få til et nytt, bredt forlik, sa Tyvand.

Bente Thorsen (Frp) var tilfreds med at den nye loven gjør det noe enklere å starte nye friskoler, selv om Frp og Høyre egentlig ønsket at det skulle bli mer fritt fram å starte nye skoler.

Hun mener sunn konkurranse mellom offentlige og private skoler om å ha det beste tilbudet kommer elevene til gode.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vil være gode på integrering

Fra friskolenes side ble det gitt uttrykk for at de er beredt til å ta sin del av arbeidet med å integrere flyktningene som nå kommer til landet. Flere skoleledere påpekte at de midlene som kommunene får fra staten til dette formålet, ikke kommer friskolenes innsats til gode.

Anders Tyvand anbefalte skolene å ha en god dialog med vertskommunene om dette. – Det er rimelig at også dere får tilført ekstra ressurser for å bidra til integrering av flyktningene i det norske samfunnet, sa han.

LES OGSÅ: Kritisk til at kristne vil ha egne skoler

Likebehandling

Et mangeårig ankepunkt fra friskolene er praktiseringen av den såkalte 20-dagers-regelen, som gjør at skolene mister tilskuddet til eleven, dersom han eller hun har fravær på mer enn 20 dager, og dette ikke skyldes for eksempel kronisk sykdom. Friskolene klager over at denne regelen i praksis praktiseres strengere overfor friskoler enn overfor offentlig skole.

Henrik Asheim (H) viste til at en samlet komité i Stortinget nå vil ha endringer i 20-dagers-regelen.

LES OGSÅ: Clemet mener venstresiden bruker falske ord om friskoler

Taktskifte. Stortingspolitikerne forstod at friskolene synes det tar lang tid å få omsatt løfter i praksis.

Henrik Asheim minnet forsamlingen om at SV-landsmøtet for få år siden hadde vedtatt å arbeide for et forbud mot religiøse friskoler.

– Jeg skjønner at dere er utålmodige. Men det har likevel skjedd et taktskifte etter regjeringsskiftet i 2013. Og alternativet hadde vært mye verre, mente han. KPK

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter