Friskoler eller privatskoler?

I forrige uke lanserte den venstreorienterte tankesmien Res Publica boken Ord er makt, skrevet av Sara Gunnerud og Wegard Harsvik. Sistnevnte er tidligere rådgiver for Trond Giske og nå rådgiver for LO-lederen.

Ifølge omtalen viser boken «hvordan det pågår en strid i samfunnsdebatten, der ord og språk er våpen. Striden handler 
om hvem som får sette agen­daen, definere samfunnsproblemene og hva politikere kan gjøre med dem. Den som får bestemme hva den offentlige debatten skal handle om, og på hvilke vilkår debatten foregår, har et stort overtak.»

LES MER: Mange flere kristne friskoler

Bortsett fra at jeg ikke liker å bruke krigsretorikk for å beskrive triksene som brukes i politisk kommunikasjon, er jeg enig. Ord og språk kan være «makt over tanken» og legge viktige føringer for den politiske debatten. Dette har jeg skrevet om i Vårt Land 13. juli i år og i Norsk sakprosa, som kom ut på 1990-tallet.

LES MER: Kristne i Strand frykter at Gud forsvinner– starter to skoler

Naivt

Men jeg er uenig med forfatterne når de påstår at det bare er den politiske høyre­siden som «systematisk jobber med språk og retorikk», og at det angivelig er derfor høyresiden vinner viktige politiske kamper. Det virker naivt, grensende til det komiske, å innbille seg at for eksempel Arbeiderpartiet ikke arbeider like bevisst med ord og språk som Høyre gjør. Mange 
på høyresiden vil nok mene at det er helt motsatt, at det er sosial­demokratiet som har vært flinkest til å dyrke den politiske 
retorikken. Det kan man blant annet lese om i en pamflett Civita har utgitt om retorikken i norsk velferdsdebatt.

LES MER: – Livssyn er foreldrenes oppgave, mener Tajik

I en artikkel i Dagbladet 31. august legger forfatterne frem flere eksempler på hvordan høyre­siden tilsynelatende kaprer samfunnsdebatten. De skriver blant annet at «den som får bestemme hva den offentlige debatten skal handle om, og på hvilke vilkår debatten foregår, har et stort overtak. Diskuterer vi «arveavgift» eller «skatt på død»? «Privatskoler» eller «friskoler»?»

Jeg tror alle kan være enige om at uttrykket «skatt på død», som Frp har brukt, er et sterkt uttrykk. Men det er neppe sterkere enn påstanden om at Frp vil «forby fattigdom» når det de egentlig vil forby, er tigging.

LES MER: – Tajik kommer med en advarsel mot kristne skoler, sier Hareide

Forskjellige skoleslag

Men hva med «privatskoler» og 
«friskoler»? Privatskoler og friskoler er de facto to forskjellige skoleslag. Venstresiden vil kalle 
begge skoleslag for «privat­skoler», mens høyresiden vil 
kalle dem «privatskoler» og «frittstående skoler». Men hvem er det da som retorisk er mest behendig? Etter min mening er det venstresiden og ikke høyresiden.

En «privatskole» er, ifølge norsk lov, en skole som er eid av private. Denne er godkjent etter 
visse minimumsbetingelser i opplæringsloven og mottar 
ingen offentlige tilskudd. Den kan ta inn de elevene den vil, kan ta så høye skolepenger den vil, og eierne kan ta ut så mye utbytte de vil. Det finnes ytterst få slike skoler i Norge, men ett eksempel er Bjørknes Privatskole.

LES MER: – Jeg har ansvar for mine barn

Strenge krav

En «frittstående skole» (eller friskole) er, ifølge norsk lov, en skole som er eid av andre enn kommunen eller fylkeskommunen (som regel av private), er godkjent etter en egen lov, mottar betydelige offentlige tilskudd og derfor må oppfylle 
meget strenge betingelser. Den må ta inn de elevene som melder seg, den kan ikke ta mer enn svært beskjedne skolepenger, og eierne kan ikke ta ut noen former for utbytte. Dersom skolen går med overskudd, selv om den bare får offentlig støtte til drift og ikke til lokaler, skal hele overskuddet komme elevene til gode.

Omlag tre prosent av grunnskoleelevene og sju prosent av elevene i videregående opp­læring går på slike skoler.

– Høyresiden bruker falske ord

I dette tilfellet, som er et av de eksemplene Harsvik og Gunnerud bruker, forholder det seg 
altså helt motsatt av hva forfatterne hevder. Det er ikke høyresiden som bruker falske ord og uttrykk, men venstresiden.

Høyresiden bruker to forskjellige begreper for å beskrive to forskjellige fenomener — mens venstresiden bruker samme 
begrep for å beskrive forskjellige fenomener. Og hvorfor gjør de egentlig det?

Mitt tips er at de har «skjønt at dersom man vinner kampen om språket, er sjansene gode for at man også vinner fram med løsningene» — i dette tilfellet en strengest mulig friskolelov, lavest mulig støtte til friskolene og så få friskoler som overhodet mulig.

Kristin Clemet er leder i Civita