Loven, med navnet «End of Life Option Act», ble underskrevet av Californias demokratiske guvernør, Jerry Brown, mandag denne uken. Dermed er punktum satt i en lang og følelsesladet debatt.
Alt 9. september ble loven vedtatt i delstatsforsamlingen. 44 stemte for, 33 imot. California er den femte delstaten som legaliserer aktiv dødshjelp, etter Oregon, Washington, Montana og Vermont.
LES OGSÅ: Slik er det å bli gammel
Brittany Maynard
I sentrum for debatten stod Brittany Maynard, som i fjor endte sitt 29-årige liv i Oregon. Hjemstaten California tillot ikke legeassistert dødshjelp.
Uhelbredelig kreftsyke Maynard høstet internasjonal oppmerksomhet for sin kamp for aktiv dødshjelp. Da hun døde, førte familien kampen videre.
– Dette oppfyller ett av hennes siste ønsker, sa ektemannen mandag, ifølge Los Angeles Times, som siterer demokraten Susan Talamantes Eggman, som skrev den nye loven:
– Historien hennes ga momentum til saken.
LES OGSÅ: Victor (87) blir nedringt av rørte lesere
Liberal vind
Fem ganger tidligere har California sagt nei til aktiv dødshjelp, senest i 2008.
– Enkeltskjebner som får medieoppmerksomhet bidrar gjerne til endring. Men det må skje noe på et dypere plan òg, sier Minerva-journalist og USA-kjenner Jan Arild Snoen.
Mai-tall fra Gallup viser en liberal dødshjelpsvind i USA. 68 prosent av voksne mente leger bør ha lov til å hjelpe dødssyke eller sterkt smertelidende til å begå selvmord. I 2013 var andelen 51 prosent. Det skriver Pew Research Center.
Blant unge voksne (18-34 år) sa 81 prosent ja, mot 62 prosent for to år siden.
2013 var riktignok et bunnpunkt i oppslutningen de siste tiårene. Også i 2001 nådde andelen 68 prosent, før den gikk inn i en bølgedal.
– En måling før Gallup sin, pekte dessuten i motsatt retning, påpeker Snoen, som sier amerikanere likefullt er langt mer liberale enn sine politikere i spørsmålet.
– USA systemet gjør det ikke så lett for politikerne å overse opinionen. I Norge har det derimot lenge vært flertall for dødshjelp, uten at det har beveget partiene.
Likevel tror Snoen utviklingen i verdispørsmål som aktiv dødshjelp vil gå i liberal retning.
– Det vil skje i hele Vesten, men i ulikt tempo. Opinionen endrer seg først, så kommer politikerne etter.
LES OGSÅ: En feelgood film om aktiv dødshjelp
Helsesystemet
USAs mest folkerike delstat er en miniutgave av USA og egnet til å ta tempen på folkedypet. Det sier Deborah Lynn Kitchen-Døderlein, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslos institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk.
Den relativt store støtten for dødshjelp, må sees i lys av USAs helsesystem, mener hun.
– I helsesystemet er det mye mindre aksept for bare å la noen dø, sier hun og viser til følgende:
• Uten å ha fylt ut rette skjema, blir det mye vanskeligere for pårørende å si «nå ønsker vi ikke mer behandling eller gjenoppliving» om du ikke kan snakke for deg selv.
• Forsikring eller ei, pårørende risikerer økonomisk ruin. Helsekostnader er konkursårsak nummer én i USA. Den døende vil gjerne beskytte familien fra dette.
Derfor så man for noen tiår siden en folkelig bevegelse for å endre lover som gjorde livets avslutning vond for pasient og pårørende. Dødshjelpstøtte kan sees i forlengelsen av dette, mener førstamanuensisen.
– Selv folk som er imot abort, kan være for aktiv dødshjelp. Lovverket sier at sykehusene må gjøre alt de kan for å holde noen i live. Legene er redde for å bli saksøkt. Selv en dødssyk hundreåring vil blir forsøkt gjenopplivet dersom ikke skjemaene er på plass, sier Kitchen-Døderlein.