Nyheter

Fikk sin siste vilje

California sier ja til aktiv dødshjelp. På to år har støtten til aktiv dødshjelp gått i taket i USA.

Loven, med navnet «End of Life Option Act», ble underskrevet av Californias demokratiske guvernør, Jerry Brown, mandag denne uken. Dermed er punktum satt i en lang og følelsesladet debatt.

Alt 9. september ble loven vedtatt i delstatsforsamlingen. 44 stemte for, 33 imot. California er den femte delstaten som legaliserer aktiv dødshjelp, etter Oregon, Washington, Montana og Vermont.

LES OGSÅ: Slik er det å bli gammel

Brittany Maynard

I sentrum for debatten stod Brittany Maynard, som i fjor endte sitt 29-årige liv i Oregon. Hjemstaten California tillot ikke legeassistert dødshjelp.

Uhelbredelig kreftsyke Maynard høstet internasjonal oppmerksomhet for sin kamp for aktiv dødshjelp. Da hun døde, førte familien kampen videre.

– Dette oppfyller ett av hennes siste ønsker, sa ektemannen mandag, ifølge Los Angeles Times, som siterer demokraten Susan Talamantes Eggman, som skrev den nye loven:

– Historien hennes ga momentum til saken.

LES OGSÅ: Victor (87) blir nedringt av rørte lesere

Liberal vind

Fem ganger tidligere har California sagt nei til aktiv dødshjelp, senest i 2008.

– Enkeltskjebner som får medieoppmerksomhet bidrar gjerne til endring. Men det må skje noe på et dypere plan òg, sier Minerva-journalist og USA-kjenner Jan Arild Snoen.

Mai-tall fra Gallup viser en liberal dødshjelpsvind i USA. 68 prosent av voksne mente leger bør ha lov til å hjelpe dødssyke eller sterkt smertelidende til å begå selvmord. I 2013 var andelen 51 prosent. Det skriver Pew Research Center.

Blant unge voksne (18-34 år) sa 81 prosent ja, mot 62 prosent for to år siden.

2013 var riktignok et bunnpunkt i oppslutningen de siste tiårene. Også i 2001 nådde andelen 68 prosent, før den gikk inn i en bølgedal.

– En måling før Gallup sin, pekte dessuten i motsatt retning, påpeker Snoen, som sier amerikanere likefullt er langt mer liberale enn sine politikere i spørsmålet.

– USA systemet gjør det ikke så lett for politikerne å overse opinionen. I Norge har det derimot lenge vært flertall for dødshjelp, uten at det har beveget partiene.

Likevel tror Snoen utviklingen i verdispørsmål som aktiv dødshjelp vil gå i liberal retning.

– Det vil skje i hele Vesten, men i ulikt tempo. Opinionen endrer seg først, så kommer politikerne etter.

LES OGSÅ: En feelgood film om aktiv dødshjelp

Helsesystemet

USAs mest folkerike delstat er en miniutgave av USA og egnet til å ta tempen på folkedypet. Det sier Deborah Lynn Kitchen-Døderlein, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslos institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk.

Den relativt store støtten for dødshjelp, må sees i lys av USAs helsesystem, mener hun.

– I helsesystemet er det mye mindre aksept for bare å la noen dø, sier hun og viser til følgende:

• Uten å ha fylt ut rette skjema, blir det mye vanskeligere for pårørende å si «nå ønsker vi ikke mer behandling eller gjenoppliving» om du ikke kan snakke for deg selv.

• Forsikring eller ei, pårørende risikerer økonomisk ruin. Helsekostnader er konkursårsak nummer én i USA. Den døende vil gjerne beskytte familien fra dette.

Derfor så man for noen tiår siden en folkelig bevegelse for å endre lover som gjorde livets avslutning vond for pasient og pårørende. Dødshjelpstøtte kan sees i forlengelsen av dette, mener førstamanuensisen.

– Selv folk som er imot abort, kan være for aktiv dødshjelp. Lovverket sier at sykehusene må gjøre alt de kan for å holde noen i live. Legene er redde for å bli saksøkt. Selv en dødssyk hundreåring vil blir forsøkt gjenopplivet dersom ikke skjemaene er på plass, sier Kitchen-Døderlein.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter