Dobbel dose trøbbel for Netanyahu

Det har vært dårlige dager for den israelske regjeringen. Lille julaften valgte USA overraskende å avstå fra sitt tradisjonelle veto mot en Israel-kritisk resolusjon i FNs sikkerhetsråd.

Den historiske resolusjonen krever full stans i byggevirksomheten i bosetningene på den okkuperte Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem.

Omfattende bosetting

Over 700.000 israelske bosettere bor i nærmere 240 bosetninger og såkalte utposter på den israelskokkuperte Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, samt på Golanhøydene.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har kalt FN-vedtaket skammelig og fordomsfullt, og hevder å ha bevis for at USA har orkestrert det hele. Israel har signalisert straffereaksjoner mot landene som stemte for i FN.

Netanyahu skal personlig ha ringt til New Zealands statsminister Murray McCully for å advare om at FN-resolusjonen som landet fremmet sammen med Senegal, var en «krigserklæring».

LES MER: Carter legger press på Obama

Utsatte vedtak onsdag

Onsdag fikk myndighetene i Jerusalem beskjed om å utsette en planlagt godkjenning av 618 nye boliger i Øst-Jerusalem. Det skjedde kun timer før USAs utenriksminister John Kerrys tale med en «omfattende visjon» for hvordan fredsprosessen mellom Israel og palestinerne kan gjenopptas.

– Avstemningen i Sikkerhetsrådet handlet om å bevare tostatsløsningen. Det er det vi står opp for: Israels framtid som en jødisk og en demokratisk stat, som lever side om side med naboene sine i fred og i sikkerhet, sa Kerry.

I en tale der Kerry ikke klarte å legge skjul på sin irritasjon over det USA oppfatter som en lite konstruktiv holdning fra israelsk side, la han til at tostatsløsningen er den eneste måten å sikre fred mellom palestinere og israelere.

Trump om FN: Så trist!

Israels statsminister Benjamin Netanyahu fordømmer Kerrys Midtøsten-tale og mener den var partisk og anti-Israel. Nå gleder han seg til å samarbeide med Donald Trump.

Det er bare tre uker til vaktskiftet i Det hvite hus, der Donald Trump har lovet å stille seg lojalt bak Israel.

Trump raljerte søndag på Twitter med at FNs sikkerhetsråd har endt opp som «en klubb der folk samles, prater og har det hyggelig. Så trist!»

LES MER: – Vil forvanske fredsforhandlinger

Netanyahu frykter at avtroppende president Barack Obama har nok et stikk i ermet mot Israel før han går av borde. Det kan i så fall skje i forbindelse med den planlagte Midtøsten-konferansen i Paris 15. januar, der Israel ikke vil stille opp.

Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman har betegnet Paris-konferansen som en moderne Dreyfus-sak mot hele det jødiske folk, og har anmodet franske jøder om å flytte til Israel.

LES MER: Franske jøder tur-retur

Abbas ønsker tidsplan

Palestinernes president Mahmoud Abbas håper landene på konferansen blir enige om en tidsplan for å få slutt på den israelske okkupasjonen.

Den israelske regjeringens store frykt er at det kan vedtas noen retningslinjer i Paris som FNs sikkerhetsråd rekker å slutte seg til før presidentskiftet i USA 20. januar, men franske talsmenn har avvist slike intensjoner.

Trump vil bruke vetomakt

Etter 20. januar vil Trump nærmest garantert bruke USAs vetomakt til å stanse resolusjoner som ikke er i Israels interesse. Hans utnevnelse av sin tidigere konkursadvokat David Friedman som ambassadør til Israel er et ytterligere prov på retningen. Friedman er motstander av tostatsløsningen, og har bidratt til å finansiere bosetningene som FN har fordømt.

LES MER: Trump-utnevnelse splitter jøder

Trump og Friedman har sagt at de ønsker å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Faren er at Obamas medvirkning til å skaffe FN-resolusjonen sist fredag, bare vil skjerpe frontene og øke sannsynligheten for flytting av USA-ambassaden under Trump. Kombinert med økt israelsk utbygging i Øst-Jerusalem, kan det antenne en ny voldsspiral.

Økonomi-brems i Israel

Økt politisk isolasjon av Israel er bare en av Netanyahu-regjeringens tunge utfordringer. Etter at Israel i årene fram mot 2012 hadde en stødig økonomisk vekst på over to prosent årlig, er veksten mer enn halvert de siste fire årene.

Ved årsskiftet viser analyser at ny vekst lar vente på seg, og regjeringen ligger langt etter skjema på et tidligere mål om å halvere fattigdomsraten i løpet av 10 år. Ortodokse jødiske og arabiske husholdninger utgjør nå 54 prosent av alle fattige.