– En ny stiftelse kan ha sterke nok muskler til å påta seg større diakonale utfordringer i kirke og samfunn. Vi må ruste oss for å møte politikernes signaler om at ideell sektor får flere oppgaver innen helse- og sosialsektoren, sier Idar Magne Holme, administrerende direktør ved Det norske Diakonhjem.
– Jeg tror tiden er moden for sammenslåing, slik at vi kan finne organisatoriske rammer som gir slitestyrke fremover, sier Kari Gran Bøe, administrerende direktør i Diakonova.
LES MER: Tar med seg kirken ut
Gamle stiftelser med store tall
De to stiftelsene, begge med mer enn 100 års fartstid, er betydelige aktører innen sykehusdrift, undervisning, forskning og omsorg. De har en eiendomsmasse til en samlet verdi av godt over to milliarder kroner.
Diakonhjemmet konsern hadde i 2015 en omsetning på 2,2 milliarder kroner. Diakonhjemmet sykehus sto for mesteparten av omsetningen. På Diakonhjemmet Høgskolen var det i 2015 2.300 studenter på ulike bachelor-, master- og videreutdanninger.
Diakonova, som fram til 2005 het Menighetssøsterhjemmet, har 650 studenter på sin sykepleierhøgskole. Diakonova er også en rik eiendomsbesitter, men betydelig mindre enn Diakonhjemmet. Diakonova eier 50 prosent av Norges største private sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus. Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg, som ikke er med i de nå pågående fusjonsforhandlingene, eier den andre halvparten av dette sykehuset.
Styrene i Diakonova og Diakonhjemmet har enstemmig vedtatt en intensjonsavtale om å fusjonere. En av utfordringene er at Diakonhjemmet så absolutt er «storebror», mens Diakonova er «lillesøster».
LES MER: Diakonene kjenner seg mindreverdige
Frykt for å bli slukt av storebror?
– Er dere redde for å bli slukt av Diakonhjemmet, Kari Gran Bøe?
– Nei. Det er lite tjenlig å gå ned i skyttergraver og si at «nå er det noe større som sluker oss». Mange fusjonsforsøk har strandet på det angstbiterske. Vi må løfte blikket, se på vedtekter og formålsparagraf. Det er nesten som å legge blåpapir: Diakonhjemmet og Diakonova vil faktisk det samme; fremme diakonal virksomhet i kirke og samfunn.
Diakonova-sjefen «har en sterk fornemmelse av at Diakonhjemmet ser og har fintfølelse for det særpreg og den historie vi bærer med oss».
Idar Magne Holme har forståelse for at frykt for å bli «slukt» kommer opp når to stiftelser med ulik størrelse vurderer sammenslåing.
– Men det er en uttalt intensjon at de to stiftelsenes ulike tradisjoner og historie skal videreføres, presiserer han.
– Hva er forskjellen på Diakonova og Diakonhjemmet?
– Røttene er ikke så forskjellige; vår bakgrunn er som for Diakonova Lutherstiftelsen og den lavkirkelige vekkelsen som preget Norge på 1800-tallet. Men vi har opp gjennom årene hatt litt ulike profiler. Diakonhjemmet begynte som den mannlige diakoni, og i utgangspunktet var det et mannsfellesskap, svarer topplederen på Diakonhjemmet.
I 1916 startet stiftelsen Menighetssøsterhjemmet, nå Diakonova, sykehus og utdanning av kvinner til sykepleiere.
LES MER: Hun skal lede kristen høyskolegigant
Plogspiss for hjemmesykepleien
– Vi var en plogspiss. Her ble grunnlaget lagt for den moderne hjemmesykepleien i Norge. Menighetssøstrene ble etter hvert hjemmesykepleiere. Kommunehelseperspektivet er viktig for oss, og denne identiteten vil vi være tro mot, forklarer Kari Gran Bøe.
Ved Menighetssøsterhjemmet/Diakonova har det vært en sterk kvinnekultur, og lenge var diakonifellesskapet i stiftelsen bare åpent for kvinner.
– Hva blir navnet på «det nye barnet», Holme?
– Det vet vi ikke. Men i intensjonsavtale står det at stiftelsen skal få et nytt navn.
LES MER: Økt interesse for kristne lærerutdanninger
VID-fusjonen banet vei
Myndighetenes ønske om større enheter i høyskolesektoren, færre læresteder og større institusjoner var en del av bakgrunnen for at fem kristne høyskoler det siste året har slått seg sammen i VID – en kirkelig og verdibasert vitenskapelig høgskole «med høye faglige ambisjoner for utdanning og forskning».
Rammevilkår i sterk endring både innenfor helse, omsorg og utdanning, er også en av hovedårsakene til at Diakonhjemmet og Diakonova nå forhandler om fusjon.
LES MER: Kristne høgskoler har de lateste studentene
Ikke rasjonalisering
Styrene i begge disse stiftelsene understreker i intensjonsavtalen at hensikten «ikke er å rasjonalisere, men å bringe sammen mennesker og fagmiljøer med ulik kompetanse, for å kunne oppfylle det diakonale formålet på en enda bedre måte».
– Hvorfor har Diakonihjemmet nå invitert Diakonova, og ikke den større stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg til fusjon, Idar Magne Holme?
– Det har vi gjort i respekt for den strategi Diakonissehuset har valgt, ved sin oppbygging av Campus Lovisenberg. Lovisenberg er ikke en del av VID, og det valget tar vi til etterretning, svarer Diakonhjemmets direktør.
LES MER: Diakon fikk refs for indianerfeiring
Hovedarkitekt for VID-fusjonen også
Holme har vært en av hovedarkitektene for utdanningsfusjon VID som er gjennomført det siste året. Misjonshøgskolen i Stavanger, Høgskolen Betanien og Haraldsplass Diakonale Høgskole i Bergen og Diakonhjemmet Høgskole i Oslo slo seg sammen til VID. Nå har også Diakonova meldt seg på også til VID-fusjon.
Med Diakonova på laget blir VID den største sykepleiefaglige utdanningen i Norge, med nærmere 4.000 studenter.