Nyheter

De første kristne unngikk korset

De første kristne ble forfulgt for sin tro og opplevde korset som noe forferdelig. Nå diskuterer svenske kristne om korsbruk er en støtte til forfulgte eller en markering imot islam.

– Korset var det aller verste torturredskapet for henrettelse i datidens Romerrike, og dermed et forferdelig symbol for de første kristne. Derfor unngikk de denne symbolbruken. Desto merkeligere er det at nettopp korset ble stående som hovedsymbolet for kristendommen, sier Ragnar Skottene. Han er professor ved Universitetet i Stavanger, og har blant annet skrevet boka Kristne symboler.

I Sverige er det startet en korskampanje i kjølvannet av drapet på den franske presten Jacques Hamel i Normandie under en gudstjeneste forrige måned. Til nå har nesten 5.000 meldt seg inn i Facebook-gruppen Mitt Kors, hvor svensker oppfordres til å gå med kors for å støtte forfulgte kristne.

LES OGSÅ: Redaktør mener kirken bør støtte korskampanje

Fisk på husveggen

For de første kristne, som var en forfulgt minoritet, ser imidlertid et annet symbol ut til å ha vært viktigere: Fisken. Det greske ordet for fisk er ichtus, og inneholder en mini-trosbekjennelse: Bokstavene i ordet er et akronym for Jesus Kristus, Guds sønn, frelser.

– Det fungerte som et hemmelig tegn. Ved å bruke dette symbolet kunne de legitimere seg overfor andre kristne, uten å risikere å bli avslørt av sine fiender, sier Skottene.

– Fortsatt er dette symbolet viktig for en del kristne. For eksempel har jeg en nabo her i Stavanger som har malt en stor fisk på husveggen sin. Han tilhører IMI-kirken, forteller han.

Konstantin fikk et syn

I katakombekunsten fra 200-tallet går særlig fisken igjen. Her finnes også en rekke andre kristne symboler, blant annet den åpne hånden som uttrykk for Guds barmhjertighet, og hyrden og lammet som symbol på Guds nærhet og omsorg under forfølgelsene. Først fra 300-tallet er korset blitt stående som hovedsymbolet for kristendommen. Da gjorde keiser Konstantin kristendommen til statsreligion i Romerrike. Nettopp korset står sentralt i hans omvendelseshistorie.

– I 312 fikk Konstantin et syn: Han skal ha sett synet av et kors ved Den milviske bro utenfor Rom, og skal da ha hørt en stemme som sa: «Ved dette tegn – signum – skal du seire», forteller Skottene.

SE VIDEO: Siv Sællmann: For meg er korset personlig

Paulus lovpriste korset

Men allerede apostelen Paulus la spesielt vekt på korset, og er den viktigste begrunnelsen for at nettopp dette symbolet har blitt stående, ifølge professoren.

– Selv om de første kristne ikke hadde gode assosiasjoner til korset, kunne likevel Paulus, som var ortodoks jøde, etter omvendelsen lovprise korset som det viktigste og sentrale uttrykk for kristentroen. I 1. Korinterbrev vers 1,18 og utover, skriver han at «evangeliet er selve ordet om korset», sier han.

Også oppstandelsestroen snudde ned-opp på forståelsen av Jesu korsfestelse.

– Slik blir det tomme korset stående som det kristne hovedsymbolet for troen på den korsfestede og oppståtte Jesus Kristus, sier Skottene.

LES OGSÅ: Advarer mot å skjule religiøse symboler

Kostbare smykker

Å bokstavelig talt smykke seg med kors dukker ikke opp før tidlig middelalder, men da som overklasseluksus, ifølge Kristin B. Aavitsland ved Det teologiske menighetsfakultet. Hun er professor i kirke- og kulturhistorie med vekt på middelalderen.

– Smykkekors fra denne tiden er åpenbart ikke laget for allmennheten. De er av edelt metall og ble brukt av overklassen. Det finnes også relikviekors fra denne tiden. På Kulturhistorisk museum i Oslo finnes for eksempel et bysantinsk kors som ble funnet i Tønsberg. Det er av edelt metall og inneholder en relikvie fra det hellige kors, sier hun.

Først på 1800-tallet, da konfirmasjon ble obligatisk, går det an å snakke om smykkekors som mer utbredt, mener Aavitsland.

– Men allment har det nok ikke blitt før i moderne tid, da smykkene ofte er laget av kostbart materiale, sier hun.

LES OGSÅ: Prest: Kors kan være farlig for asylsøkere

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter