Advarer mot å skjule religiøse symboler

– Forviser man religionen til sidelinjen, kan det skape mer motsetninger mellom religionene og overfor religioner. En unødig problematisering kan gjøre at møter mellom mennesker og tro oppleves skumle og farlige, møter som tvert i mot kan være positive og lærerike, sier Henrik Syse ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Han er aktuell med boken «Det vi sier til hverandre». Den handler om ytringsfrihet og tar også opp spørsmål om religion og ytringer. Syse syntes korsnekten virket som en fryktorientert reaksjon, basert på at man ville unngå å misjonere eller presse en religion på noen.

LES OGSÅ: UDI snur i kors-spørsmålet

«Det får være grenser»

– Men det tror jeg egentlig ikke skjer ved at korsene er til stede. Samtidig er det sikkert en god idé å snakke med dem som kommer og lederne blant dem, for å spørre om noen blir støtt. Tanken bak å ta ned korsene var god, men som generell regel virker det underlig å skulle gjennomføre noe slikt.

– Hvorfor har saken fått så mye oppmerksomhet?

– Jeg tror den følger mye av de samme linjene som kors-saken i NRK. Det oppleves som at religion skal bort fra det offentlige rom, og at tilhørighet til religion tar bort ens troverdighet. Mange tenker nok at «det får være grenser» og at det føles som en helt unødvendig innskrenkning av ytringsfriheten.

LES OGSÅ: Nekter å fjerne kors på leirstedene

– Nøytralitet dratt for langt

Utlendingsdirektoratet snudde i går ettermiddag og vil nå likevel ikke kreve at steder som huser asylsøkere, skal fjerne kors og andre religiøse symboler.

– UDI ønsker at beboere i asylmottak skal få mulighet til å praktisere sin religion eller sitt livssyn på nøytral grunn. Vi ser at punktet om religionsnøytralitet i noen tilfeller har blitt dratt for langt. Vi vil ikke kreve at de som driver overnattingstilbud for oss fjerner religiøse symboler, skriver de i en pressemelding.

LES OGSÅ: Skal måle og veie innvandrere

– Fortjener honnør for å ha snudd

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre var en av dem som reagerte på UDIs krav. Han er glad for at UDI nå har snudd.

– Jeg vil gi ros til UDI for at de har justert sin oppfatning. De står i en ekstraordinær situasjon og må ta mange løpende avveininger. De fortjener honnør for at de har vært lydhøre for reaksjonene, sier han.

Han mener kors-nekten var uklok og kunne hindret integrering.

– Mange av de som kommer til mottakene skal bli boende i Norge. De skal erfare at Norge har tros- og livssynsfrihet. Samtidig skal de se at det finnes kristne forsamlingshus, skoler og lokaler som har åpnet dørene for folk på flukt. De skal se at det ikke skilles på hva slags tro du har og hvilken beskyttelse du får, svarer han.

Han er sikker på at en asylsøker uansett vil skjønne at han er på et sted som drives av en kristen organisasjon, uavhengig av om korset henger på veggen eller ikke.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Muslimer er vant til å se kors

Heller ikke blant muslimer fikk korsnekten noe støtte. Basim Ghozlan, forstander i Rabita-moskeen i Oslo, blir ikke støtt eller fornærmet av kors i offentligheten.

– Dersom jeg kom til Norge som asylsøker og ble plassert et sted det var kors, ville jeg ikke hatt noe mot det. Korset er hverken støtende eller fornærmende for meg, sier han.

Ghozlan tror det er en holdning de fleste muslimer har. Mange er vant til at kirker og moskeer står side ved side, og kristendommen er omtalt mange steder i Koranen og andre islamske tekster. Selv vokste han opp i Jordan, et land som hovedsaklig er muslimsk, men med en kristen minoritet

– Moskeene kalte inn til bønn fra minaretene, mens kirkeklokkene ringte på søndagen, minnes han.

LES OGSÅ: Dette er historien bak salmen Mitt hjerte alltid vanker

– Gjester viser respekt

Asylsøkerne som kommer til Norge vet godt at det er et kristent land, og er forberedt på hvilke symboler som møter dem.

– Vi henger ikke opp korset hjemme i vår egen stue, men når man kommer som gjest til en venn som har kors, respekterer man det

Han forteller at moskeen hans flere ganger har leid lokaler hos kristne organisasjoner og da har de kristne symbolene fått stå i fred.