Nyheter

Boko Harams sanne ansikt

Nigeriansk teolog mener de brutale islamistene i Boko Haram ­drives av en tilbakeskuende drøm om islamsk renhet og dominans. Han avviser at sosial misnøye spiller særlig rolle.

Bilde 1 av 4

Professor Yusuf Turaki har gjennom flere tiår hatt høytstående posisjoner i den evangeliske kirken i Nigeria. Han er professor i teologi og sosialetikk ved et teologisk seminar i byen Jos, og har forfattet flere bøker om den vanskelige situasjonen for de kristne i landet.

LES MER: Dette er problemene som tynger Nigerias president

Barna fra Chibok

Det er nå to år siden den radikale islamistgruppen Boko Haram bortførte 276 jenter mellom 16 og 18 år fra en skole i Chibok i delstaten Borno. Fortsatt er 219 av jentene ikke kommet til rette. Siden 2014 har rundt 2.000 jenter og kvinner blitt bortført av Boko Haram.

Boko Haram har ifølge professor Turaki nådd sitt første, store mål:

– De har lykkes i å demonstrere for hele det internasjonale samfunn at de er en islamistisk jihadistgruppe som man er nødt til å regne med, sier han om bevegelsen som i fjor sverget troskap til Den islamske staten. Felles for begge er målet om å etablere et islams kalifat styrt etter knallharde sharialover.

LES MER: Åpne Dører: 10.000 kristne drept

Rammer kristne

Turaki påpeker Boko Harams voldsomme brutalitet spesielt retter seg mot kristne, inklusive mange skolebarn, men også mot andre grupper i det nigerianske samfunnet.

– Hensikten med deres voldskampanje er å vise at Nigerias framtid ikke kan baseres på fredelig samvær med frihet og likhet for alle mennesker og religioner. Boko Haram ønsker ikke et tolerant og modernisert islam. De vil at verdens muslimer og ­islam skal gå tilbake til det opprinnelige, slik det var under grunnleggeren, profeten Muhammed, sier Turaki.

Angriper skoler

Boko Haram betyr «vestlig utdanning er forbudt», og de er kjent for sine angrep på skoler og bortføring av skolebarn. 1,3 millioner barn er nå på flukt fra deres herjinger i Vest-Afrika. Ifølge en ny Unicef-rapport lures barn, særlig jenter, til å utføre selvmordsangrep.

– Et stort antall barn er skilt fra familiene sine og blir utnyttet, utsatt for overgrep og rekruttert av væpnede grupper. Noen blir til og med brukt til å utføre selvmords­aksjoner, noe som knapt nok blir omtalt, slår Unicef fast i rapporten Beyond Chibok.

Ifølge menneskerettighetsgruppen International Aid (IA) blir mange jenter dobbelte ofre: Først som fanger hos Boko ­Haram, og deretter møtt med mistillit og straff fra familie og lokalsamfunn hvis de slipper fri. Jentene blir ofte sett på som besudlet etter å ha blitt brukt som sexslaver, og mange kommer hjem med et barn på ryggen.

LES MER: Den perfekte sandstorm truer Sahel

Velutdannete

Professor Yusuf Turaki avviser at det primært er fattigdom og sosial misnøye som driver unge menn i det nordlige Nigeria i hendene på Boko Haram. Han påpeker at det i bevegelsens rekker befinner seg mange velutdannete ungdommer fra bemidlede familier.

– Boko Harams rekrutter er født, oppvokst og utdannet innenfor islam. Det primære og fundamentale er deres tro på ­islam. De blir dratt til bevegelsen som et svar på deres drømmer om framtiden. Drivkraften er ­islamistisk tro og ideologi mer enn noe annet. Det skyldes ikke en slags sosial determinisme drevet fram av sosiale, politiske og økonomiske årsaker, sier Turaki.

LES MER: Frykter millioner av arbeidssøkere fra Afrika

Stor ulikhet

Han tegner likevel et bilde av utstrakt sosial frustrasjon i et Nigeria preget av stor ulikhet, fattigdom og arbeidsledighet. Han mener mange unge kjenner seg desillusjonerte og fremmedgjorte i en globalisert verden i rask endring. De opplever ikke at vitenskap, teknologisk utvikling og kapitalistisk markedsøkonomi kan oppfylle deres håp om gode liv.

– Mange unge føler at disse moderne, siviliserende og globale verdiene ikke gir noen svar på deres behov. I sin framtidslengsel tiltrekkes de av ytterliggående religiøse stemninger og ideologier som lover dem innhold og håp i livet, sier Turaki.

Medvirkende til det som skjer er kulturelle og historiske strukturer. Turaki trekker spesielt fram de britiske koloniherrene som gjorde muslimske ledere i nord til sine juniorpartnere i en splitt og hersk taktikk, og dermed økte motsetningene mellom etniske og religiøse grupper i nord.

LES MER: Mindre bistand til Afrika – Midtøsten får mer

Startet fredelig

Det er 15 år siden Boko Haram startet som en fredelig bevegelse med ­hovedkvarter i delstatshovedstaten Maiduguri i Borno. Utover 1980-tallet endret den islamske radikalismen i nord seg fra å være innadvendt og spirituell, til et ønske om å endre samfunnet rundt seg.

Etter at Boko Harams leder Mohammed Yusuf i 2009 ble tatt til fange av militæret og deretter henrettet uten lov og dom, tok Boko Haram spranget til å bli en hypervoldelig og kaderpreget organisasjon, som bevisst har søkt å framprovosere harde mottiltak fra den nigerianske hæren, og vold mellom kristne og muslimer.

LES MER: Midtøstens kristne er mer enn en truet art

Kamp om land

Da jihadismen startet i nord, var hensikten ifølge Yusuf Turaki å få tak i landområder:

– Spesielt terroriserte de kristne­ samfunn, der hensikten var å tvinge folk til å forlate sine opprinnelige, forfedrenes jord. Volden har ført til en omfattende eksodus av kristne områder i nord.

Turaki mener nigerianske myndigheter og militæret i beste fall gjør en halvhjertet innsats for å stanse Boko Harams militærmakt, til tross for at myndighetene stadig skryter over at de snart er beseiret.

– Både på statlig nivå og i delstatene har nigerianske myndigheter verken vilje eller militær makt til å stanse dette. Militæret er splittet og kan ikke kjempe noen effektiv kamp mot Boko Haram. Ikke fordi de ikke er godt trent, men fordi den politiske viljen ikke er der. Boko Haram er mer enn en religiøs kampbevegelse, de er en politisk orden som har maktet å infiltrere viktige samfunnsinstitusjoner, sier han.

LES MER: Søndagsskole sikrer fremtiden for kristne i Egypt

Religiøs dialog

Turaki påpeker at Nigeria er et lappeteppe av etniske grupper, der innbyggerne som følge av kolonimaktens påtvungne strukturer i liten grad identifiserer seg med staten eller delstaten.

Turaki mener at det som trengs for å stabilisere Nigeria er en ­desentralisering av makten, koblet med en opprustning av rettssystemet.

– Og ikke minst må kristne og muslimske ledere ta ansvar og gjøre en felles innsats som brobyggere for et Nigeria som fremmer sosial rettferdighet, frihet og like rettigheter for alle borgere, sier professor Yusuf Turaki.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter