Angrer på at hun sa hvem hun er

33-åringen var ferdig med sin master på BI i fjor, og drømmen har lenge vært å jobbe i Finansdepartementet. Hun har til og med spurt tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen om gode råd. På masteroppgaven om kommuneøkonomi fikk hun A.

Men etter et politiavhør i 2011 har problemene tårnet seg opp. Politiet mistenkte at det var ting som ikke stemte helt i de registrerte opplysningene om Gisele Kalisa og tvillingsøsteren. De var begge blitt norske statsborgere året før. Flere frarådet dem å fortelle at de oppga feil etternavn og fødselsdato da de kom til Norge i 2001.

– Min søster og jeg følte oss trygge nok den gangen i 2011, og tenkte at vi jo ikke er kriminelle. Vi hadde en gnagende dårlig samvittighet for at vi levde med feil ID. Men nå angrer jeg innimellom skikkelig på at jeg sa sannheten.

LES OGSÅ: Vil anmelde utlendinger som har oppgitt falsk identitet

LES GATETES REAKSJON: – Jeg skjønner godt at de ikke forstår hvorfor vi løy

Som Amelie

I tillegg til at hun er utvist, har Gatete også fått varig innreiseforbud. Den eneste muligheten for å få være i Norge, er å få løfte om en fast jobb, og så reise ut av landet og søke på nytt om opphold, slik løsningen til slutt ble for Madina Salamova, som er mest kjent som Marie Amelie.

Mange av medstudentene har fått jobb ved først å få vikariater. Det har ikke Gatete mulighet til. Som utvist er hun slettet fra folkeregisteret og får ikke skatte­kort.

– Det er veldig vanskelig. Jeg har snakket med noen arbeids­givere som sier at de ikke kan ansette meg, fordi de ikke vet hvor lang tid det tar før jeg får opphold på nytt og kan begynne i jobben.

LES OGSÅ: Biskop synes UDI er naive

Redde livet

– I Rwanda hadde falsk identitet i flere år vært en måte å skjule seg på. Mange tutsier ble drept i årene før folkemordet uten at det fikk følger for den som gjorde det, sier Gatete.

LES OGSÅ: Politikere vil kjempe for Gatete

Etter folkemordet i 1994 har Gisele og søsteren vært flyktninger – først i Kenya og fra 2000 i Belgia. Der bodde de utenfor Brussel med sin egentlige identitet. Men etter at de var på en samling for rwandere i Belgia og møtte hutuer med tilknytning til militsen Interhamwe, fikk de et brev som de oppfattet som en trussel.

Da ba faren dem komme seg til Norge med falsk identitet.

– For oss handlet det om å redde livet. Vi hadde levd i mange år med tanken om å gjøre det som måtte til for å overleve.

Kay Granli, kirkeverge i Aurskog-Høland, har kjent søstrene fra de fikk bo på Fjellhaug studentheim en stund etter at de kom til Norge. Granli var den gangen administrasjonsleder på skolen Fjellhaug i Oslo.

– Vi skryter av de som satt i Oslo under krigen og utstedte falske pass til dem som fienden var ute etter. Slik kom mange seg over til Sverige og berget livet. Men i denne saken anerkjennes ikke dette som grunn god nok. Jeg skammer meg på våre vegne, sier Granli.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Feil opplysninger

Utlendingsdirektoratet (UDI) fattet vedtak i september 2012 om å tilbakekalle statsborgerskapet for Gisele Gatete. I oktober 2012 vedtok UDI utvisning og varig innreiseforbud.

I begrunnelsen viser UDI til at Gatete oppga uriktige opplysninger om sin identitet da hun søkte om asyl i Norge i 2001, og at hun har fått oppholdstillatelse og senere statsborgerskap på grunnlag av uriktige opplysninger.

I vedtaket om å tilbakekalle statsborgerskapet skriver UDI at hun fikk oppholdstillatelse «av flyktningelignende grunner, dels fordi hun var mindreårig, dels fordi hun som tutsi var utsatt for å ha vitnet mot overgripere ved folkemordet i hjemlandet».

Med hjelp av støttespillere og advokater har Gatete klaget på vedtakene, men Utlendingsnemnda har ikke funnet grunn til å omgjøre UDIs vedtak.

Kay Granli synes det nå virker som utlendingsmyndighetene ser helt bort fra de humanitære sidene ved saken og hvilken kultur for å beskytte seg gjennom falsk ID de har vært en del av.

– Brudd på utlendingsloven er alvorlig. Men det må være mulig å vurdere hvorfor hun kom på feil ID. Å se bort fra det, blir som et nytt overgrep mot en person som har opplevd dypt traumatiske overgrep fra før.

Gatete strever nå med å få skrevet ut eksamenspapirene sine fra BI, fordi hun er slettet fra folkeregisteret.

– Jeg har gått seks lange år på BI og brukt mye energi på studiene. Plutselig blir dette til ingenting.

LES OGSÅ: – Bør alltid fortelle sannheten, sier Erna Solberg

Usikker framtid

Hun mener Norge burde se på henne som en ressurs, og viser også til at landet har investert penger i å gi henne utdannelse.

– Jeg har bare lyst til å begynne å leve. Det vi så i Rwanda var helt forferdelig. I Norge har det kjentes som vi kunne puste. Men nå begynner det igjen. Det går aldri over, sier Gatete.

LES OGSÅ: Varer ærlighet lengst?