Nyheter

– Bør alltid fortelle sannheten

Regjeringen ber alle si hvem de er til norske 
myndigheter – også om de trenger et falsk navn til daglig.

– Slutt å lyve. Det synes jeg er et utrolig viktig budskap.

Det sier statsminister Erna Solberg (H). Hun vil ikke kommentere konkret 33-årige Gisele Gatetes sak som Vårt Land har omtalt. Gatete er utvist etter 14 år i Norge. Hun oppga falsk navn og fødselsdato fordi hun som rwandisk flyktning var redd noe kunne skje henne i Norge hvis det ble kjent hvem hun var. Faren hennes er en kjent tutsi-politiker.

– Om man ikke var ærlig den gangen man fikk en oppholdstillatelse, har man løyet i første instans. Det er den største utfordringen vi har når folk kommer hit. Det skaper mange ringvirkninger etterpå, sier statsministeren.

Solberg retter oppfordringen også til dem som hjelper flyktninger og asylsøkere.

– Få dem til å fortelle sannheten med én gang.

LES OGSÅ: Biskop synes UDI er naive

Sikkerhetstiltak

Statssekre­tær i Justis- og beredskapsdepartementet, Jøran Kallmyr (Frp), understreker at det er best å fortelle sannheten også dersom man tror det kan være farlig å leve i Norge med sin egentlige identitet.

– Hvis man er redd for den type ting, må man avklare det i dialogen med norske myndigheter. Da kan man finne løsninger for det. Uten å få de riktige opplysingene, kan myndighetene heller ikke vurdere sikkerhets-situasjonen for den som kommer, sier Kallmyr.

Utlendingsdirektoratet (UDI) ønsker å kunne gi bøter eller forlenget tid før man kan få permanent opphold, for å ha andre ­reaksjonsmåter enn utvisning. Det avviser statssekretæren.

– Det er én type reaksjon på den type saker. Men så kommer det inn en forholdsmessighetsvurdering der man skal vurdere om utvisning er en så byrdefull reaksjon at man ikke skal gjøre det, sier Kallmyr.

LES OGSÅ: Fortalte sannheten om seg selv - nå kastes hun ut

Enkeltsaker

Som eksempel nevner han at det skal mer til for å utvise en barnefamilie som har vært i Norge lenge, enn en enkeltperson som har vært i landet noen få år. Det kan også være andre momenter.

– Jeg vil understreke at vi politikere aldri er inne i enkeltsaker og har ikke politisk overstyring med hvordan utlendingsmyndighetene løser hver sak, sier Kallmyr.

Blant asylpolitikere på Stortinget er det ulike meninger om myndighetene også bør ha andre reaksjonsmåter enn utvisning.

– Jeg tror vi må inn fra lovgivers side og lage et større register av reaksjoner på at man har oppgitt falsk identitet, sier Karin Andersen (SV).

Hun understreker at myndighetene ikke kan si «pytt-pytt», men at reaksjonene må stå i forhold til hvorfor lovbruddet ble gjort.

LES OGSÅ: – Myndighetene kunne gitt henne en bot

– Fornuftig

André N. Skjelstad (V) synes UDIs forslag høres­ fornuftig ut. Han mener også at grunnen til at personen oppga falsk identitet, må være med i forholdsmessighetsvurderingen.

De Grønne mener det er grunn til å vurdere UDIs forslag.

– Å oppgi feil navn trenger ikke bety at en har mindre ­behov for beskyttelse, sier Une 
Aina Bastholm i De Grønne.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hun er bekymret for rettssikkerheten til personer som blir utvist, fordi Utlendingsnemnda bruker mye skjønn. De Grønne er skeptisk til å trekke tilbake statsborgerskap etter mange år, og har programfestet at voksne som har vært i Norge i fem år, og barn som har har vært i Norge i tre år, skal få automatisk permanent oppholdstillatelse.

LES OGSÅ: Ti har fått bli på Lex Amelie

Stein Erik Lauvås (Ap) mener dagens regelverk er godt. Sps Heidi Greni mener Stortinget bør diskutere det, men er usikker på om bøter er en god løsning.

– Et annet spørsmål er om vi gjør en god nok jobb med å opplyse om rettigheter. Man kan forklare at hvis du har behov for beskyttelse, kan du få en falsk identitet, men dette må være noe myndighetene her utsteder, sier Greni.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter