Vil anmelde utlendinger som har oppgitt falsk identitet

– Det klare utgangspunktet når noen har fått oppholdstillatelse med falsk identitet, er at det må vurderes utvisning. Men også i tilfeller hvor det ikke er mulig med utvisning på grunn av sikkerhetssituasjonen i hjemlandet, er det viktig med reaksjoner, sier statssekretær Jøran Kallmyr i en pressemelding.

For drøye to uker siden fortalte Vårt Land om Gisele Gatete som har bodd i Norge i 14 år. Nå sparkes hun ut av Norge fordi hun flyktet fra Rwanda med feil etternavn og fødselsdato. Hennes far var på 1990-tallet leder for et politisk parti som de fleste tutsier støttet. Fordi han selv ble fengslet og tenkte at familien var i fare, sendte han døtrerene, Gisele og tvillingsøsteren, for å bo i en annen by i Rwanda. De bodde der med falsk identitet for at de ikke skulle bli utsatt for noe fordi de var «døtrene til Gatete».

LES OGSÅ: – Bør alltid fortelle sannheten

– Handlet om å redde livet

Tvillingene flyktet først til Kenya og så til Belgia. Der fikk de et brev som de oppfattet som en trussel, og faren ba dem komme seg til Norge med falsk identitet.

– For oss handlet det om å redde livet. Vi hadde levd mange år med tanken om å gjøre det som måtte til for å overleve, fortalte Gatete til Vårt Land.

Kortere varighet

Justistdepartementet skriver i pressemeldingen at de er gjort oppmerksom på et mindre antall saker der utlendinger som har fått oppholdstillatelse under falsk identitet, men hvor personen kan ha rett til internasjonal beskyttelse.

LES OGSÅ: Biskop synes UDI er naive

Derfor har de i dag instruert UDI hvordan de skal reagere overfor denne gruppen. Ifølge instruksen skal UDI tilbakekalle oppholdstillatelser som er gitt på grunnlag av falsk identitet, men at en ny oppholdstillatelse som skyldes sikkerhetssituasjonen i hjemlandet, skal gis med kortere varighet enn ellers. I praksis betyr det at oppholdstillatelsene gis med en varighet med ett år, i stedet for tre år, som er vanlig nå.

– I praksis innebærer dette at utlendinger som tidligere har fått permanent oppholdstillatelse med falsk identitet kan miste denne, og at det kan ta lang tid før det eventuelt er aktuelt å gi ny permanent oppholdstillatelse, sier Kallmyr.

I instruksen er det også presisert at UDI må anmelde saker hvor utlendingen har fått opphold med falsk identitet.

Kallmyr uttaler at departementet vil vurdere å stramme inn forskriftsreglene, for å gjøre det enda vanskeligere for dem som har hatt opphold med falsk identitet å få permanent oppholdstillatelse i fremtiden.

– Høres veldig strengt ut

Kay Granli, kirkeverge i Aurskog-Høland, har kjent søstrene fra de fikk bo på Fjellhaug stidentheim en stund etter at de kom til Norge. Han synes instruksen «høres veldig streng ut».

– Det som er saken for oss er at de ikke har vilje til å se på den humanitære siden ved det. De vier ikke den situasjonen de har vært i siden de var små noe oppmerksomhet, sier Granli.

Han mener at det er det norske mottaksapparatet som svikter, og at det vises liten forståelse for at de grunnene folk har til å oppgi falsk identitet.

– Når svarene fra myndighetene kommer, så har de ikke viet det noe oppmerksomhet i det hele tatt. Hvis de hadde vært der når de kom med kyndige folk der de kunne spørre de og utrede: Kommer du med frykt, og har den frykten ført til at du vil skjule din identitet? Så kunne de fått svar på det. Men de folkene som har den kunnskapen og den innsikten de var ikke der, så de har ikke fått de spørsmålene. Hadde de fått det så kunne hele denne saken vært annerledes, sier Granli.