Klima

Norge kan få giga-regning

Dersom nye måter å regne rettferdighet på slår inn.

Flere steder i verden regnes det nå på hvordan man på en rettferdig måte kan fordele klima-ansvar. Mens IPPC-forfatter og forsker Sivan Kartha og hans kolleger har utarbeidet en egen «rettferdighetskalkulator» for byrdefordeling, har to norske rapporter regnet seg fram til mye av det samme.

LES OGSÅ: Regner seg fram til rettferdighet

Den ferskeste av dem, «Norges klimaansvar 2030», ble lansert mens klimaforhandlingene i Lima, Peru, pågikk. CICERO-forsker Steffen Kallbekken har, sammen med fire forskerkolleger, analysert seg fram til Norges rettferdige klimaansvar.

Konklusjonen: Norges ansvar er mye større enn tidligere antatt.

Minst femti prosent kutt

-Det laveste estimatet for Norge innebærer å gjøre kutt i størrelsesorden femti prosent av utslippene fra 1990-nivå. De ulike estimatene gir et stort ansvar for Norge, sier Kallbekken.

Han mener kuttene som må tas er så store at de må tas både hjemme og ute. Matematisk sett er utslippsansvaret så høyt at det ikke er mulig å ta alle kuttene i Norge.

- Kan vi ikke bare ta alle kuttene i utlandet?

- Det er vanskelig å se for seg at Norge i 2030 betaler for store kutt ute, uten å gjøre noe hjemme. Jeg tror ikke man vil ha politisk legitimitet til å gjøre det, sier Kallbekken, som også har fulgt FNs klimaforhandlinger tett de siste fire årene.

LES OGSÅ: Norge skal lose forhandlingene i havn

Må kutte hjemme og ute

Den andre, norske rapporten, Kirkens Nødhjelps rapport fra august, kom til lignende konklusjoner. Rapporten fant at Norge har ansvar for 0.84 prosent av klimakuttene som verden må ta innen 2020, og at vi må kutte utslipp med 300 prosent innen den tid.

– Rapporten viser at Norge må kutte både ute og hjemme for å ta vår rettmessige andel av kuttene. Vi kan derfor ikke gjemme manglende innsats på hjemmebane bak regnskogsmilliardene. Norge må både kutte norske utslipp i et mye større tempo enn nå, og betale for utslippskutt i fattige land, sa Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, i forbindelse med lanseringen av.

Vekter rettferdighet ulikt

I arbeidet med rapporten benyttet Kirkens Nødhjelp et rammeverk som bruker ulike rettferdighetsprinsipper for å vekte ansvar for klimagassutslipp. Prinsippene er knyttet til historisk ansvar for utslipp, samt landets kapasitet og ressurser.

Gjennom å bruke rammeverket får man ulike estimater, avhengig av hvordan man har valgt å vurdere rettferdighet. Kirkens Nødhjelps tall er dermed basert på hvordan de har vurdert Norges historiske ansvar og mulighet til å bidra med klimaløsninger.

Kallbekken og hans medforfattere har brukt en lignende framgangsmåte. CICERO-forskeren sier at selv om prognosene for klimaansvar spriker med denne metoden, har de en ting til felles: Alle prognosene ligger høyere enn de målene Norge har satt seg i dag.

LES OGSÅ: – Nå må rike land ta ledertrøyen

Savner samfunnsdebatt

- Dere har skrevet rapporten på oppdrag fra SV. Er dere nøytrale?

– Ja, det vil jeg si. Vi er en bredt sammensatt forskergruppe, og har ikke hatt noen kontakt med SVs stortingsgruppe underveis, svarer Kallbekken, som heller vil snu på spørsmålet:

-Det er ikke nødvendigvis problematisk at SV har oppnevnt en ekspertgruppe. Spørsmålet er hvor de andre partienes ekspertgrupper er? En slik rapport er en god måte å skape samfunnsdebatt på. Nå er det bare tre måneder til Norge skal melde inn sine utslippskutt, og vi trenger en skikkelig debatt.

Følg oss på Facebook og Twitter

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima