Nyheter

Regner seg fram til 
rettferdighet

Hvordan fordele klimaansvar skaper krangel mellom FN-land. Forskere tror de har en løsning.

– Vi trenger en rettferdig klimaavtale. For hvis avtalen ikke er rettferdig, vil den sannsynligvis ikke fungere, forteller Sivan Kartha.

Kartha er en av hovedforfatterne bak FNs klimapanels (IPPC) siste rapport, og til stede på Lima-forhandlingene, som avsluttes i dag. Nå tror han og kollegene ved Stockholm Environment Institute (SEI) at de kan ha funnet en løsning på FN-landenes utfordringer med å fordele klimaansvar.

LES OGSÅ: Norge kan få giga-regning

På vektskålen

– Vi trenger ikke å bli enige om hva som er rettferdig. Vi trenger bare å vurdere følgene av ulike måter å se på rettferdighet på, mener Kartha.­

Løsningen han foreslår tar utgangspunkt i at klimarettferdighet kan måles ut fra ulike prinsipper:

• Er det rettferdig å basere en klimaavtale på hvem som historisk sett har sluppet ut mest?

• Skal man ta utgangspunkt i befolkningstall per i dag?

• Er det rettferdig at fattige stater skal bruke like stor andel av inntekten sin på klimatiltak?

Regner rettferdighet

Gjennom å ha utviklet en «rettferdighetskalkulator», har Kartha og kollegene forsøkt å skissere et svar – eller mer korrekt: Flere svar. Verktøyet, som er tilgjengelig­ på nett, gir mulighet til å rangere ulike former for rettferdighet opp mot hverandre, som i sin tur stilles opp mot hva som trengs å kuttes av utslipp på verdensbasis. Senere kan man oversette svarene til hva hvert land bør kutte.

LES OGSÅ: Norge skal lose forhandlingene i havn

En slik rettferdighetsanalyse kan også brukes til å vurdere hvor gode utslippsmål hvert enkelt land melder inn til klimaavtalen som skal i havn i Paris neste år, mener forskerne, som selv ble overrasket over hvor tydelige svar analysen ga:

– Selv om resultatene viser et bredt spekter, er de likevel smale. Det er lett å se om et land leder an eller henger bak i klimaarbeidet, sier Kartha.

– Er ikke rettferdighet uansett et begrep som handler om verdi­messig ståsted?

– Når vi tar beslutninger på nasjonalt nivå om hvor mye en person skal skatte av lønnen sin, handler det om det samme. Vi ­avgjør skattegrad på bakgrunn av lønn, produktivitet og evne til å betale. Når vi ikke skattlegger inntekten til en fattig person like mye som en rik, har vi tatt en normativ beslutning om evne, på samme måte som at vi skattlegger bedrifter som forurenser, sier Kartha.

Han mener at erfaringene viser at det er fullt mulig å gå inn og ta stilling i etiske spørsmål, men at vi er ikke vant til det på internasjonalt nivå ennå.

Se i kortene

Prinsippet om rettferdig fordeling har funnet veien til utkastet til det som kan kalles en Lima-avgjørelse; et rammeverk for hvordan utslippsmålene FN-landene skal melde inn neste år, skal se ut. Målene må begrunnes ut fra om de er rettferdige («fair and equitable»).

Norges sjefsforhandler i Lima, Aslak Brun, er glad punktet er inne i utkastet, og sier Norge har tatt til orde for dette.

– Rettferdig byrdefordeling kan bygge på mange ulike prinsipper for ansvar. Hvordan skal Norge begrunne sitt syn?

– Vi har ennå ikke besluttet hvordan, og har bedt Cicero og Miljødirektoratet om å vurdere hvordan det kan gjøres, sier Brun.

LES OGSÅ: – Nå må rike land ta ledertrøyen

Som eksempel sier han at fordelingen kan ta utgangspunkt i utslipp per hode i 2030.

– Det behøver ikke være den riktige måten å regne det på, men det viktigste er at vi skal være åpne og vise hvordan norske mål vil utvikle seg, sier forhandleren.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter