Patriarkalske idealer må kritiseres

I en kommentar i Vårt Land 21. november brukte jeg stor plass på å støtte tanken om å formes av andre idealer enn dem som råder i kulturen. Jeg skrev også at jeg synes det er helt fint med kjønnsdelte arrangementer – selv har jeg hatt stor glede av å delta på nettopp det. Jeg kritiserte ikke arrangørene av Guds mann-konferansen, ei heller Jarle Mongs Vårt Land-tekst om mannsidealer – jeg ga dem faktisk eksplisitt min tilslutning.

Kjønnsspesifikk Bibel

Like fullt virker Jarle Mong dypt provosert over min tekst. Han mener jeg er fordomsfull og møter menn med mistanker. Grunnen er at jeg pekte på noen fallgruver ved kjønnsspesifikke idealer, og utrykte uro over hvordan slikt kan slå ut negativt for kvinner. Denne uroen var basert på erfaringer jeg og andre kvinner jeg kjenner har fra lavkirkelige miljøer, og ikke på hvilke kvinneidealer Mong eller andre har uttrykt. Det gikk også tydelig fram av teksten. For meg er det rart at man kan bli så forulempet av å ikke bli kritisert.

Mong må gjerne forsvare patriarkalske idealer, men han kan ikke samtidig forvente å slippe unna motstand fra kvinner som ikke vil underordne seg i stillhet

Jeg har ikke visst noe konkret om Mongs kvinneidealer, så jeg har ikke hatt grunn til å kritisere dem direkte. Men Mongs seneste tekst framstår som et forsvar for at Det nye testamentes kjønnsspesifikke idealer fortsatt gjelder i dag. Og om ikke jeg var urolig før, er jeg det i alle fall nå.

I følge NTs kjønnsspesifikke idealer skal kvinner nemlig tie i forsamlingen, dekke til hodet under bønn, underordne seg sine ektemenn som under Herren selv og ta imot opplæring i stillhet. Vi skal ikke undervise menn eller pynte oss med fletter, gullsmykker, perler eller dyre klær (når det gjelder det siste, tror jeg en del lavkirkelige instagramkontoer har en vei å gå).

Patriarkalske idealer

La meg si det helt enkelt: Det er ikke en fordom at idealer kan være trange. Jeg synes ikke forbud mot kvinnelige prester eller lærere er et godt kristent ideal. Jeg tror kjønnshierarkier i og utenfor ekteskapet potensielt er farlig. Jeg mener også at andre bibelsteder enn de nevnte gir oss gode teologiske redskaper til å kritisere slikt. Og jeg tipper Mong og jeg er uenig i disse tingene.

De kvinnene som synes ovennevnte bibelske og kristelige idealer er for trange, forsvinner nok ut av Mongs synsfelt av naturlige grunner. Dermed representerer de ikke noe problem for ham, og han kan tillate seg å tenke at det er mer typisk at «kvinner lengter etter det Dokka problematiserer».

Mong må gjerne forsvare patriarkalske idealer, men han kan ikke samtidig forvente å slippe unna motstand fra kvinner som ikke vil underordne seg i stillhet.