Vi må hogge mer gammel skog for å redusere klimautslippene

Siden 1920 og fram til i dag har volumet i skogen i Norge økt til det tredobbelte. Når det gjelder hogst, ble det de første 15 åra drevet med med plukkhogst. Plukkhogst vil si å spredt ta ut en del av de største trærne i en skog. Her blir det etter hogst ikke tilplantet, men det satses på at det kommer opp frø som er spiredyktige.

Fra rundt 1935 og fram til i dag har hogstformen vært snauhogst, med påfølgende planting. Snauhogst med planting gir større volum enn plugghogst og satsing på spiredyktige frø.

Ved økt temperatur vil det bli en økning i skogen av uønskede biller, som kan rasere en skog

Vi har mye gammel skog

Tilveksten i skogen begynner å avta, fordi vi har for mye gammel skog (skog som er langt over hogstmodenhets alder). Det er skog i sin beste vekst. Rundt hogstmodenhetsalder er tilveksten størst. For å øke tilveksten igjen, bør skogen ikke stå veldig lenge etter at den er hogstmoden. I lavereliggende skog på Sør- og Østlandet, er skogen hogstmoden når den er 72 år.

Av de årlige norske klimautslippene, binder og lagrer skogen vel 50 prosent av disse. Denne prosenten vil gå ned, dersom en ikke får økt tilveksten igjen.

Dette bør gjøres

Hva må gjøres for å få opp karbonbindinga, og følgelig redusere klimautslippene?

• Hogge mer gammelskog, med påfølgende planting.
• Gjødsle skog på god mark for å få opp volumet.
• Plante til nye arealer.
• Utnytte markas evne til å produsere (rett treslag på rett plass). Det vil til eksempel si, sitka og lutsgran på kysten av vestlandet og nordover langs kysten. Disse to treslaga binder og lagrer cirka 50 prosent mer karbon enn vanlig norsk gran. De tåler også det værharde klimaet på kysten (saltet som kommer inn i fra havet) på en mye bedre måte enn norsk gran.
• Passe på å ha skog i sin beste vekst, og ikke eldgammel skog.
• Ikke verne drivverdig skog, da dette ikke er noe klimatiltak.
• I deler av landet har eiendommene i snitt bare rundt 200 dekar med drivverdig skog. Dette er skog som er lønnsomt å hogge. Her bør eiendommene slås sammen til større enheter, slik at det blir mer lønnsomt å drive, og samtidig blir mer bærekraftige.

[ Staten betalte 480 millionar kroner til seg sjølv i skogvern ]

Temperaturøkning truer arter

Når temperaturen øker, vil isbreene i Norge smelte fortere. Globalt vil også isen på Sørpolen minske betraktelig. Dette vil føre til at landområder en del steder på kloden blir lagt under vann.

Dersom havnivået stiger med cirka én meter, vil for eksempel to tredjedeler av Bangladesh bli liggende under vann. Det vil ha negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, ved at planter, insekter og dyr vil dø ved at de blir liggende under vann.

Når temperaturen øker, vil det også kunne føre til at arter som tidligere var i et område, vil flytte seg bort fra sine opprinnelsesområder. Ved økt temperatur vil det bli en økning i skogen av uønskede biller, som kan rasere en skog på bare kort tid.

Jo lenger en skog blir stående etter hogstmoden alder, kan det føre til at den begynner å «skrante», og dermed et mer attraktivt sted for de uønskede billene.

Etter mitt syn, vil de økte klimaendringene være den største trusselen for menneskene på kloden, jordbruksarealene, skogen og det biologiske mangfoldet.

[ Trærne som stod her, var anslått å være 117 år ]