Flodbølgens enorme kraft

Geolog og prest Charles Jourdan skrev nylig en kronikk om hvordan han ser på Bibelens skapelsesberetning, med et vitenskapelig blikk (VL 10.2.22).

Jeg vil presentere et alternativt syn. Jeg har doktorgrad i semittiske språk og kultur, og jeg har også studert historisk geologi og gjort mye geologisk feltarbeid i området rundt Stavern og Mølen. Men jeg er verken fag-geolog eller kreasjonist.

Jeg har skrevet boken Can We Trust the Bible? With Focus on the Creation Account, the Worldwide Flood, and the Prophecies. Boken, med sine 1500 sider og 1100 fotografier, drøfter geologiske data som taler for at skapelsesberetningen i første kapittel i 1. Mosebok er en bokstavelig, historisk beretning, foruten at den presenterer en mengde data og fotografier som taler for at det i fortiden har vært en vannflom som har dekket hele jorden. Det er det siste jeg vil drøfte her.

Ikke is, men vann

Ifølge geologien er det is som har formet jordens overflate. Jeg hevder at isens rolle er svært overdrevet, og at mange av de fenomener som tilskrives is, er forårsaket av vann. Jeg skal drøfte én side ved saken, nemlig flyttblokker.

Dette er steiner som har blitt flyttet fra ett sted til et annet, og teorien er at de er blitt flyttet av isbreer. Isbreers evne til å frakte materiale er sterkt begrenset, for den kraft som beveger isbreer er gravitasjon, og det kreves et skråplan for å frakte steiner, og disse er få med begrenset lengde. I min bok, er det bilder steiner og morene som ligger igjen etter at deler av 200 isbreer har smeltet. Mengden av dette utgjør mindre enn én promille av den morene med flyttblokker som finnes i Østfold, Vestfold og Telemark.

Kirkebibelen av 2011 gjengir 1. Mosebok 7:11 slik: «Den syttende dagen [...] brøt alle kilder i det store dypet fram, og himmelens sluser åpnet seg.» Uttrykket «det store dyp» sikter ifølge sammenhengen til en stor mengde vann som var over atmosfæren. Oversettelsen sier i vers 12 at «det regnet» i 40 dager. Dette kan ikke være regn i vår forstand. Men som vers 11 viser, fosset vannet ned, som om kilder eller sluser ble åpnet. «Kildene» i «det store dyp» var åpne i 40 dager, og dette må innebære at enorme mengder vann falt ned på forskjellige steder av jorden til forskjellige tider, og dette ville forårsake flodbølger.

Flodbølgetransport av steiner

I Mølen er det titusenvis av runde steiner og steiner med rundete kanter. Jeg så på alle steinene i 100 m³ med morene, og 70 prosent av dem hadde perkusjonsmerker, som er halvmåneformede slagmerker. Slike merker finnes på en stor mengde steiner i hele området. Isbreer kan ikke lage slagmerker, og bølger, som kan gjøre steiner runde, kan heller ikke lage slike merker. Men store mengder vann i rask bevegelse kan lage slike merker når de fraktede steinene slår mot hverandre.

Det finnes omkring 100 forskjellige typer stein som er transportert til Mølen, og disse er flyttet fra minst tolv forskjellige steder, i nord, vest og sør (helt fra Danmark). Ingen vil vel hevde at tolv forskjellige isbreer fra de nevnte retninger møttes på Mølen og så la fra seg sine steiner der. Men enorme flodbølger fra forskjellige kanter kan forklare transporten.

Enorme flodbølger kan frakte store steiner som senere blir løftet opp når fjellene hever seg

—  Rolf Furuli

Jeg vil også nevne at flyttblokker fra Oslo-området er transportert til Polen, Tyskland, Nederland, England, Skottland og Danmark, foruten til Vestlandet og 1100 km til Steigen i Nord-Norge. Det eneste som kan forklare denne transporten er enorme flodbølger i forskjellige retninger. Steiner er også transportert fra Øst-Sverige, Åland og Estland til Sør-Vestlandet, og fra Danmark til Oslo-området.

I 1918 var det en enorm flom på Island, og vannet transporterte en stein på 1000 tonn 15 kilometer. Mørupstenen i Herning i Danmark er av Larvikitt og veier 500 tonn. Den er transportert 330 km fra Larvik og over Norskerenna, som er opp til 700 meter dyp. Lignende steiner på flere hundre tonn er transportert fra Norge og Sverige til Danmark. Bare enorme mengder med vann i rask bevegelse kunne transportere disse steinene.

Fjell og flom

Steinen i jordens fjell kan være millioner av år gammel. Men stikk i strid med geologisk teori, er det en mengde data som tyder på at fjellene er svært unge og at de har hevet seg etter den verdensomfattende flommen. Når store mengder vann flommet over verdenshavene, ville bunnen trykkes ned og andre deler av jorden heve seg.

Flyttblokker representerer én bevisrekke for at det har vært en verdensomfattende flom, men det finnes mange flere

—  Rolf Furuli

I kalde og i subtropiske områder og i tropene finnes det millioner på millioner av flyttblokker på fjelltoppene, for eksempel på fjellene Skolla (1.384 m.), Blåhø (1617 m.), Elgåhogna (1461 m.) i Norge, Presidential Range i USA (1200 m.) og Balchadura i Tibet (5360 m.). Disse flyttblokkene ble avsatt mens området var lavt, og deretter hevet de seg med fjellet, noen så mye som 5000 meter. Is kan ikke løfte stener over noen få meter. Men enorme flodbølger kan frakte store steiner som senere blir løftet opp når fjellene hever seg.

Flyttblokker representerer én bevisrekke for at det har vært en verdensomfattende flom, men det finnes mange flere. Det er derfor et vitenskapelig grunnlag for å oppfatte Bibelens beretning om den store flommen som en sann historisk beretning.

[ Per Arne Dahl kjempet for ekteskapet, men utelukket homofile. Det kan han ikke stå for lenger ]