Et samfunn med røtter står støtt

«Vi lever tross alt i 2021, altså!»

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt møtt med dette argumentet i politiske debatter. Det vil si, års­tallet har jo variert, men poenget er det samme: Kom ikke her og snakk om tusen år gamle verdier i samfunnsdebatten – verden har tross alt gått videre.

Våg ikke å snakke om et ­kristent menneske­syn når vi diskuterer menneskeverd og sorteringssamfunnet – vår tids mennesker klarer seg uten verdier hentet fra antikvariske tekster. Kutt ut våset om at menneskelivet er hellig når vi diskuterer aktiv dødshjelp – i 2021 har vi kuttet ut slik gammeldags tenkning.

[  Er du «Urbanisten», «Gladliberalisten» eller «Miljø-advokaten»? Ta vår valgomat og finn det ut ]

Verdier er ingen iPhone

I dag betrakter mange samfunnets verdier som om det var en iPhone. De tror at dagens verdier er siste modell, og at vi med jevne mellomrom får en oppgradering som er hakket bedre enn den forrige versjon.

Gårsdagens verdier hører hjemme på museum, slik som fasttelefonen. Vi ler av hvordan de oppfattet tilværelsen, som om vi så et bilde av en komisk frisyre fra 80-tallet.

Men det er en myte at verdiene bare forandrer seg til det bedre. Gode holdninger til mennesket og likeverdet kan overraskende raskt rives ned – det har vi sett mange eksempler på i vår nære historie.

Mange vil hevde at vi er blitt mindre flinke til å vare på og vise omsorg for hverandre i en stadig mer individualistisk tid. Gamle idealer om nøysomhet, er erstattet av forbruksjag og sløseri, og vi glemmer ansvar for å bruke ressursene klokt og forvalte skaperverket på en god måte.

[ Moxnes viser til Jesus når han vil få kristne med på laget  ]

Vår kristne arv

Et fritt samfunn med menneskerettigheter og demokrati oppstår og opprettholdes ikke av seg selv. Vi er avhengige av fungerende fellesskap, felles verdier og institusjoner. Vår kristne og humanistiske arv og tradisjon har gitt oss verdier som menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar, og idealer som likeverd, frihet, ansvar for seg selv og for hverandre og respekt for naturen.

Det vi holder alle mest kjært i våre moderne samfunn, står på en grunnmur av kristne verdier.

—  Kjell Ingolf Ropstad

Kristne verdier har for eksempel hatt stor betydning for utviklingen at vi i dag betrakter alle mennesker som verdifulle: Da kristendommen ble statsreligion i Romerriket, fikk det kristne menneskesynet raskt stor samfunnsmessig betydning.

For eksempel ble slaveriet myket opp og til slutt avskaffet, ved at slavers menneskeverd og rettigheter ble styrket i lovgivningen. Kvinner fikk nye rettigheter, og straffen for voldtekt og spedbarnsmord ble skjerpet. Noe tilsvarende skjedde etter innføringen av kristendommen i Norge, da det ble forbudt å sette ut spedbarn for å dø i skogen.

På en grunnmur av kristne verdier

I moderne tid har den kristne ideen om menneskets iboende og absolutte verdighet vært viktig for å legge grunnlaget for økt respekt for menneskeverdet og innføring av menneskerettigheter.

Det vi holder alle mest kjært i våre moderne samfunn, står på en grunnmur av kristne verdier. Samfunnet vil alltid forandre seg. Et hus kan alltid pusses opp, eller renoveres. Men i det øyeblikket man begynner å tukle med grunnmuren, går det galt. Da står ikke huset trygt. Da står vi i fare for å miste noe av det som er aller viktigst for oss.

Det er arrogant og historieløst å tro at våre verdier alltid vil være bedre.

—  Kjell Ingolf Ropstad

Innsikten til de som har gått før oss, er verdifull. Det er arrogant og historieløst å tro at våre verdier alltid vil være bedre. Menneskeverdet står bare støtt i møte med ny teknologi dersom vi hegner om den eldgamle etikken om menneskets ukrenkelighet.

Vi kan skape et varmere samfunn dersom vi lærer av historien om den barmhjertige samaritan. Vi kan få en bedre fremtid dersom vi husker på vårt ansvar for å forvalte skaperverket til beste for alle mennesker og fremtidige generasjoner.

[ Æresmedlemmer i KrF: «Vi var uenige i KrFs veivalg, men vi trenger fortsatt partiet på Stortinget» ]

Et samfunn med røtter

«Ro treng eit bån for å feste tægan til livet / Røter treng ein ungdom for å opne blomen mot ljoset / Rotfeste treng eit menneske for å bere bører i motvind», skriver lyrikeren Olav Mosdøl.

Et menneske med rotfeste vil være trygt i møte med andre. Et samfunn med røtter står støtt når forandringens vind blåser.

Som Norges første kristendemokratiske statsminister, Lars Korvald, pleide å si på sitt vanlige, lavmælte vis: «Avskårne blomster er flotte å se på, men holder ikke lenge».