Verdidebatt

Slik vil vi ­bekjempe hat mot muslimer

Hets og fordommer mot muslimer er et økende problem i det norske samfunnet. Derfor har ­regjeringen laget en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.

Erna Solberg

Statsminister

Abid Q. Raja

Kultur- og likestillingsminister

Det er mange minoriteter som opplever diskriminering og rasisme i Norge. Regjeringen har derfor jobbet systematisk over år for å bekjempe dette. Men det er noen former for hat og rasisme som er sterkere og mer målrettet enn det som blir dekket av det generelle arbeidet mot diskriminering og rasisme. Vi ser at muslimer er spesielt utsatt, og derfor har vi nå laget en egen handlingsplan for å bekjempe diskriminering av og hat mot muslimer.

Denne handlingsplanen er utarbeidet med et alvorlig bakteppe. Fiendtlighet, fordommer og negative holdninger til muslimer er et reelt og økende problem i Norge. Dette viser ulike undersøkelser, slik som blant annet Holocaust-senterets holdningsundersøkelse fra 2017. Den samme negative utviklingen ser vi i store deler av verden hvor det har vært en økning i diskriminering av og angrep på muslimer. Det rokker ved vår trygghet og hindrer mange menneskers mulighet til å delta og bruke sine ressurser i samfunnet. Vi ser også at hat og ekstremisme tar livet av mennesker.

Skremmende utviklin

I august i fjor ble Al-Noor moskeen i Bærum utsatt for et angrep. Mannen som stod bak angrepet er dømt for terror, og for å ha drept sin stesøster. Han dro til moskeen med et mål om å ta livet av så mange muslimer som mulig.

Utviklingen er skremmende og krever bevisste tiltak og handlinger. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer skal bidra til mer trygghet, dialog og økt kunnskap, og komme i tillegg til de tiltakene vi allerede har iverksatt. Den samlede innsatsen for å bekjempe hat og diskriminering blir dermed forsterket.

Selv om rasisme og hat mot ulike grupper ofte har ulik motivasjon, er det også noen fellestrekk i hvordan vi kan bekjempe hatefulle ytringer. I arbeidet med denne handlingsplanen har regjeringen derfor sett helhetlig på innsatsen mot diskriminering og hat.

LES OGSÅ: Erna Solberg om moskéterroren: – Vi er ikke stolte

Starter minne- og kunnskapssenter

Planen dekker flere områder, men utgangspunktet er helt konkret. Hat og diskriminering som er rettet mot muslimer, rammer ikke bare muslimer, men også samfunnet som helhet. Det frarøver mennesker retten til å leve frie liv, og det svekker demokratiet vårt.

Etablering av en egen tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer er blant de viktigste tiltakene i planen. Den nye ordningen skal støtte initiativer og aktiviteter som fremmer mangfold og dialog, og som motvirker hatefulle ytringer. Når vi møtes på felles arenaer og samarbeider og har en dialog på tvers av bakgrunn og hva vi tror på, former vi et felleskap som gir grobunn for respekt, kunnskap og forståelse.

Regjeringen vil videre gi Stiftelsen 10. august oppstartstøtte for å utvikle et minne- og kunnskapssenter. Terrorangrepet mot Al-Noor moskeen vil være utgangspunktet for senterets formidlingsarbeid til allmennheten. Et annet av totalt 18 tiltak vil være at hatkriminalitet rettet mot muslimer registreres som hatmotiv i politiets straffesaksregister.

Må tåle en sterk og skarpt formulert uenighet

I år har vi sett at arbeidet mot rasisme og diskriminering har fått ny aktualitet, internasjonalt og i Norge. Mange har delt av sine erfaringer med å bli møtt med negative holdninger, rasisme og hat på ulike arenaer. Vi har sett et stort og levende engasjement mot negativ forskjellsbehandling og rasisme. Vi trenger denne debatten og vi må gjøre noe med det.

Det offentlige ordskiftet om rasisme fører ofte til en debatt om ytringsfrihet og om markeringer med rasistisk budskap skal forbys. Ytringsfriheten står helt sentralt i Norge og den er vernet i Grunnloven. Det betyr at vi må tåle en sterk og skarpt formulert uenighet. Ytringsfriheten omfatter også ytringer som fornærmer, sjokkerer eller støter. Det er ingen menneskerett å ikke bli krenket. Derfor skal islamkritikk forsvares, men ikke muslimhat. Samtidig fører hat og hets i dag til at mange ikke orker eller ønsker å bruke ytringsfriheten sin og delta i debatten. Dette er et dilemma, og selvsensur kan bli et demokratisk problem.

LES OGSÅ: Raja med klar tale til Frp-profil: Flerkoneri kan ikke legaliseres

Mangfold blant muslimer

For dem som rammes direkte kan hat, sjikane, diskriminering og negative holdninger føre til økt risiko for radikalisering, utenforskap, psykiske lidelser og svekket tro på egne muligheter. Det er til hinder for god integrering og deltakelse, og bygger ned tilliten som ulike befolkningsgrupper har til hverandre. Siden dette angår oss alle har vi også et felles ansvar for å forebygge og legge til rette for dialog og meningsutveksling med gjensidig respekt for hverandre.

Den offentlige debatten om islam og muslimer har vært preget av temaer som internasjonal terrorbekjempelse, og ytringsfrihet, særlig i kjølvannet av terrorangrepene i USA i 2001 og karikaturstriden i 2005 og 2006. Muslimer i Norge, som i resten av verden, har ulike bakgrunner og lever sine liv på forskjellige måter når det gjelder religiøs fortolkning og praktisering av religion. Flertallet av muslimer er godt integrert i det norske samfunnet og slutter opp om den norske samfunnsmodellen, hvor blant annet ytringsfrihet og likestilling er viktig. Det er et viktig poeng fremover å vise og tydeliggjøre mangfoldet blant muslimer i Norge, både når det kommer til bakgrunn, trosutøvelse og identitet.

Likestilling for alle i samfunnet

Det er avgjørende å legge til rette for et samfunn der alle kan delta uavhengig av tro. Folk skal være trygge i sitt nærmiljø, på gata, på nettet, i moskeen og arbeidsplassen. Foreldre skal stole på at barna er trygge i klasserommet, i skolegården og på fritiden.

Med denne handlingsplanen forsterker regjeringen sin innsats for å sikre trygghet og likestilling for alle i samfunnet, vi legger til rette for et samfunn der alle kan delta.

LES MER:

Penger til sikring av tros- og livssynssamfunn ut på høring: – Hendelsen i Bærum var en påminnelse, sier Ropstad

Danske biskoper: Stor feil å innføre omskjæringsforbud i Danmark

Sian-leder: – Å krenke er nødvendig for et sunt samfunn

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt