Al-Noor islamic Centre i Bærum har mottatt to nye terrortrusler i året som har gått siden Philip Manshaus gikk til angrep på moskeen.

 Mandag er det ett år siden Manshaus drepte stesøsteren sin og gikk til angrep på moskeen med mål om å drepe så mange som mulig. Han ble overmannet, og stesøsteren ble det eneste offeret. Budstikka melder mandag at det er kommet to nye terrortrusler til moskeen i året som har gått. 

En av dem ble sendt før jul, mens den andre kom i mai, mens rettssaken mot Manshaus pågikk.

 – I mai fikk vi en anonym epost, der vedkommende mente det samme som gjerningspersonen. Han skrev at muslimer ikke har noe i Norge å gjøre, og at hvis vi ikke gir oss og blir stille, så blir det blodbad, sier Waheed Ahmed, talsperson for moskeen.

Moskeen har opplevd at rundt halvpartene av medlemmene holder seg helt eller delvis borte fra moskeen etter angrepet. Særlig er mange foreldre redde for å ta med barna i moskeen, sier Ahmed. Moskeen har innført en rekke sikkerhetstiltak etter angrepet.

 – Du blir jo redd. Og nervøs. Før hendelsen ville vi tenkt at noen sender det for å skremme. Etterpå tenker vi at personen kan gå til handling. Vi har jo sett det skje. Selv om samfunnet bygger opp strategier mot ny terror, så kan man aldri helgardere seg mot det, sier Ahmed.

Ikke stolte

– Vi er absolutt ikke stolte av det som har skjedd, sier Erna Solberg til Vårt Land.

Mandag ettermiddag skal Solberg delta på ettårsmarkeringen på Al-Noor-moskeen.

– Det er viktig at vi minnes slike handlinger og fortsetter arbeidet med å forebygge at lignende hendelser skjer, sier hun.

Dagen før den muslimske høytiden id, lørdag 10. august i fjor, drepte Philip Manshaus søsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen i familiens hjem på Eiksmarka i Bærum. Deretter angrep han Al-Noor-moskeen. Han ble raskt overmannet av to eldre menn som var i moskeen. Muhammad Rafiq og Mohammed Iqbal klarte å uskadeliggjøre Manshaus, men måtte slåss med gjerningsmannen i lang tid før politiet kom.

I fjor samlet menigheten i Al-Noor Islamic Centre seg til id på Thon hotel i Al-Noor: – Norge forbinder man ikke med terror, i hvert fall ikke Bærum, sier informasjonsansvarlig i Al-Noor-moskeen, Waheed Ahmed. 
Foto: Heiko Junge

I fjor samlet menigheten i Al-Noor Islamic Centre seg til id på Thon hotel i Al-Noor: – Norge forbinder man ikke med terror, i hvert fall ikke Bærum, sier informasjonsansvarlig i Al-Noor-moskeen, Waheed Ahmed. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Alvorlige feil

Tidligere i sommer ble granskingsrapporten etter hendelsen lagt frem. Et utvalg ledet av Anja Dalgaard-Nielsen har undersøkt om politiet og PST gjorde en god nok jobb før og under terrorangrepet. Hun var klar i sin kritikk, blant annet om at PST ikke hadde advart moskeer om at trusselnivået var blitt justert opp seks uker før angrepet. I tillegg ble politiaksjonen forsinket:

• Reponstiden var for lang

• Det gikk fire minutter før operasjonssentralen leste oppdraget til patruljene.

• Politiet slet med å forstå hva som blir sagt i telefonen.

• Den nærmeste politibilen ble bedt om å vente da den ikke var riktig utstyrt. Alle andre patruljebiler var på Majorstua politistasjon og brukte lang tid på å komme fram.

• Det ble ikke lest ut melding om «pågående livstruende vold» over sambandet.

• En patruljebil brukte Google Maps og rotet seg inn i et område med veiarbeid.

Dalgaard-Nielsen mener, ifølge NRK, at angrepet mot moskeen trolig ikke kunne vært avverget. Men hun fremholder at myndighetene burde hatt en bekymringssamtale med Philip Manshaus, som hadde vist klare tegn til radikalisering i forkant av hendelsen.

Må lære

Statsminister Erna Solberg husker godt fjorårets augustdag. Selv var hun på et politisk arrangement den dagen terroraksjonen og drapet skjedde. Hun ble raskt informert om hendelsen og holdt tett kontakt med politiet og Bærum kommune.

Flere av manglene granskingsutvalget har påpekt, er de samme som ble påpekt etter 22. juli-terroren. Det synes Erna Solberg er alvorlig.

– Vi har fått en evalueringsrapport som bekrefter at det tok for lang tid. Det er viktig at man lærer av disse tingene. Vi er absolutt ikke stolte av det som har skjedd. Derfor er det viktig å sette inn tiltak som gir politiet bedre faglig forståelse, og at de blir bedre på å forstå og jobbe mot høyreekstreme trusler, sier Erna Solberg til Vårt Land.

Moske-markeringen

Informasjonsansvarlig Waheed Ahmed ved Al-Noor-moskeen i Bærum forteller at han forventer en god markering med taler, informasjon om hendelsen og samvær.

– Målet er å legge hendelsen bak seg og se fremover, sier han.

I tillegg til statsminister Erna Solberg skal også den pakistanske og tyrkiske ambassadøren delta, samt de to heltene, Muhammad Rafiq og Mohammed Iqbal. Også foreldrene til drapsofferet Johanne Zhangjia Ihle-Hansen vil delta.

– Er det mange medlemmer av moskeen og i det muslimske miljøet i Bærum som fortsatt lever med frykt?

– Ja, uten tvil. Det er mange som er bekymret over hvor mange det er mange som deler anti-islamistiske holdninger. Vi forbinder ikke Norge med terror, og i hvert fall ikke Bærum, derfor er det helt naturlig at denne redselen har dukket opp, sier Ahmed.

Han legger til at de jobber mye med kommunikasjon for unngå at feilinformasjon om islam og om muslimer i Norge. Han mener feilinformasjon kan bidra til høyreekstreme holdninger.

– Unorsk å hate andre

Lørdag fikk moskeen besøk av kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V).

– Når fordommer og frykt står uimotsagt, kan det lede til rasisme, hat og ekstremisme, og det kan igjen lede til voldelige handlinger, sa Raja i sin tale under besøket, ifølge NTB.

Han ønsket å få innspill til regjeringens handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, og for å diskutere arbeidet moskeens styre har gjort etter angrepet.

Det er ett år siden Raja besøkte moskeen, og det han hører fra medlemmene gjør sterkt inntrykk.

– Mange her frykter for sitt eget liv, og mange unnlater å besøke moskeen fordi de tenker at «her kan angrep skje». Ekstremisme hindrer altså vårt demokrati, vår religionsutøvelse og vår frihet, sier han til NTB.

I tillegg til å være et sted for religionsutøvelse, er moskeene også et sted som gir veiledning innen Islam. Raja frykter at dersom folk tar til internett for å få den samme veiledningen i stedet for å dra til moskeene, så er veien kort til radikalisering.

LES MER:

Vårt Land om fest-smitte og «ungdommens dårskap»: «Dette går rett og slett ikke. Skjerp dere!»

Plyndret under reformasjonen og råtnet under danskene: «Utstein kloster byr på skandaler»

USAs mystiske par: Hun tilhører Trumps indre kjerne. Han startet republikansk kamp mot Trumps gjenvalg