Hvordan skal vi forstå nattverd?

Marius Timmann Mjaaland

Professor i systematisk teologi ved Det teologiske fakultet, UiO

Er nattverden forbeholdt kristne eller bør den også være åpen for andre som ikke er døpt eller som tilhører en annen tro? Er nattverden et kjærlighetsmåltid som uttrykker Guds universelle kjærlighet, og som derfor kan samle mennesker fra alle land og religioner? Er det utdatert, enn si «magisk», å skulle tro på Jesu nærvær i brød og vin, snarere enn et minnemåltid som feirer kjærlighet og gode relasjoner på tvers av ulik tro og identitet?

Razwan Afsar er selv muslim, men har skrevet om den kristne nattverden i en masteroppgave ved UiO og blir intervjuet i Vårt Land 25. juli. Hans oppgave er preget av interesse, forståelse og respekt for det kristne sakramentet, men avdekker en påtagelig usikkerhet blant prester i Den norske kirke.

Han mottar ulike signaler, forteller han, om hvorvidt nattverdbordet er åpent for muslimer og ikke-troende og hvordan nattverden egentlig skal forstås: som minnemåltid, kjærlighetsmåltid og feiring av fellesskapet eller et ritual for den lille krets, de utvalgte, som vil stenge andre ute.

LES OGSÅ: Teolog ønskjer nattverdsfellesskap mellom katolikkar og protestantar – vil ikkje utelukke muslimar kategorisk

Vekt på fellesskap

Motsetningen som skisseres, er falsk. Den svarer ikke til utviklingen vi ser rundt i landet. Den norske kirke har de siste tiårene opplevd en betydelig økning i nattverddeltagelsen, takket være en liturgisk og teologisk utvikling med vekt på fellesskap og åpenhet, på nattverdens midte og ikke dens grenser. Dette har vært viktig for en videre forståelse av kirken, i betydningen en «hellig, allmenn kirke».

Men betyr det at nattverdens innhold er endret? Skulle vi i stedet tenke på det som et fellesskapsritual som defineres av brukerne, altså deltagerne? Det er flere som tar til orde for dette innen såkalt «empirisk» teologi, «levd religion» og riteteori – og noen prester i intervjuet i Vårt Land.

Professor Jan-Olav Henriksen ved Menighetsfakultetet vil overlate spørsmålet til hver enkelt menighet og tenker at prestene bør ta høyde for religiøs «hybrididentitet». Også innenfor såkalte interreligiøse eller transreligiøse studier fins en klar tendens til å ville nivellere forskjeller og særpreg mellom kristendom og andre religioner.

Men dialog betyr ikke nødvendigvis utvanning eller nivellering av teologien. Tvert imot kan det like gjerne bety at utfordringen fra et pluralistisk samfunn fører til en klarere formulering av særpreg og egenart ved kristen tro, slik vi ser i flere andre europeiske land.

Guds nåde

Hvordan skal vi så forstå nattverden? Er den et kjærlighetsmåltid eller ikke? Er det Kristi blod og Kristi kropp vi får del i gjennom brød og vin? Sakrament eller minnemåltid? Mysterium eller nådemiddel?

Razwan Afsar løfter frem mystikken og personen Jesus som ideal for nestekjærlighet, og ære være ham for det. Innenfor næringslivet og helsevesenet, blant muslimer, jøder, sosialister, bahaier og hinduer er Jesus et forbilde. Men det betyr ikke at disse fortolkningene er bestemmende for hvordan vi forstår nattverden i kirken.

Nattverden innebærer en tilbedelse av Jesus Kristus som Gud og menneske, og ordet «eukaristi» uttrykker fellesskapets takknemlighet for Guds nåde, som vi får del i gjennom nattverden. Det er i så fall dette mysteriet Afsar får del i dersom han søker nattverden, altså både et symbolsk og konkret uttrykk for tilslutning til den kristne tro.

Nattverdens sentrum

For å forstå nattverdens betydning, er det ikke lenger avgjørende å markere yttergrenser for å sperre noen ute. Det er viktigere å peke på nattverdens sentrum. Der finner vi helt riktig kjærlighetens mysterium, men en kjærlighet som er definert ut fra Jesu offerdød på korset, hans død og oppstandelse.

Det er denne hendelsen som gjennomsyrer og derfor definerer betydningen av nattverden som sakrament: «I den natt da han ble forrådt…» Nattverden peker bakover, til minne om Jesus Kristus, men det peker også fremover, mot forventningen om en oppstandelse lik hans.

Den peker utover, mot fellesskapet av troende, og den peker innover mot fellesskapets midte, der forvandlingen finner sted: Vi får del i Jesu offergave, hans død og oppstandelse, og Guds grensesprengende og frelsende nåde, som tilgir all vår skyld og leger våre sykdommer og menneskelige brister.

Dette er den presise kvalifiseringen av kjærligheten som skjer i nattverden, og som i neste instans utmyntes i det dobbelte kjærlighetsbudet: Å elske Gud og vår neste, uavhengig av vår nestes tro, rase og tilhørighet.

LES OGSÅ: Vårt Land: Er ordene og handlingene kirken forvalter i ferd med å miste sin kraft?

Behov for flere teologer

Den norske kirkes to sakramenter er strengt tatt å forstå som katolske (altså allmenne) – ikke minst i Luthers tekster om nattverden – siden de representerer den felles kristne tro. I nattverden får vi del i Jesu død og oppstandelse, men også et ubrytelig fellesskap med den treenige Gud innenfor den verdensvide kirke.

Dette er fastholdt i læren om realpresens, altså at brød og vin fortsatt er brød og vin, men i nattverden også blir Jesu legeme og blod, slik vi presiserer når brød og vin deles ut. Vil man bekjenne seg til dette, kan man også la seg døpe.

Det er derfor vi fortsatt trenger velutdannede teologer som prester i Den norske kirke, for at de kan ta denne samtalen inn i det 21. århundre. På TF ved UiO har vi de siste årene sett en betydelig økning i antall teologistudenter og møter engasjerte mennesker som vil gå i dybden for å forstå troens dype røtter og globale aktualitet.

Det er lite som tyder på at den kristne tro har mistet sin kraft og relevans, tvert imot ser vi tydeligere hvilken betydning den har for samfunnet som helhet, og hvor viktig den kloke dialogen er for å få formidlet kjærlighetens evangelium.

LES MER OM NATTVERD:

[ Joel Halldorf: «Nattverden er ikke privat» ]

[ Eiliv Grue: «Tiden er inne for å tenke nytt om hvordan nattverden kan praktiseres» ]

[ Den norske kirke advarer mot hjemmenattverd: – Den skal skje i fellesskapet, ikke privat ]

---

Fakta:

---