Spaltist

Jostein Ørum

Forfatter og prest i Landvik 
og Eide, ved Grimstad


Det er et klassisk fortellergrep. Åpningen av Johannesevangeliet er som en filmscene jeg har sett i ulike varianter. Scenen er filmet høyt oppe fra, fra verdensrommet. Man ser alt; evigheten og universet og planetene, og langt der nede kjenner vi igjen noe som ligner på jorden.

Plutselig zoomer kameraet inn. Bildet forandrer seg nesten raskt som lynet. Fra den store evigheten, er det som om vi stuper ned mot jorden – og med ett er vi nede på vår egen planet. Bildet fortsetter å snevre seg inn, til ett sted. Før vi vet ordet av det, er vi inne i en helt vanlig by og ser kanskje et helt vanlig menneske. På et øyeblikk har blikket gått fra det uendelige evige, til det lille og begrensede.