O helga natt har fått ny dimensjon etter Skam

Den 3. desember 1847 fikk vinhandleren Placide Cappeau en forespørsel fra presten i den franske byen Roquemaure. Om han kunne tenke seg å skrive et dikt om julen? Cappeau var på vei på forretningsreise til Paris, og midtveis ble han inspirert og skrev ned Minuit, Chretiens.

Da han kom fram til den franske hovedstaden, skal han ha vist diktet til komponisten Adolphe Adam, som var kjent for blant annet å ha komponert musikken­ til balletten Giselle. På få dager skrev Adam melodien, og sangen ble første gang framført i kirken­ i Roqemaure julaften samme år.

Lite kunne presten i Rogemaure ane at «O helga natt» 150 år senere skulle synges av Nils Bech, i en kirke i Norge. E­ller at tenåringer i 2016 skulle få et helt spesielt forhold til sangen, som ble sunget i et sentralt øye­blikk i NRK-serien Skam: Når Isak sitter i kirkebenken og leser en viktig­ tekstmelding fra Even, nemlig kjærlighetserklæringen som ­fører dem sammen igjen.

Nye øyne

«Hvor mange ganger kan jeg se dette klippet? Dette­ er så utrolig vakkert. Jeg ser på verden rundt meg med nye øyne, mannen på trikken er en som kanskje sliter, jenta på kafeen har et liv jeg ikke aner noenting om. Alle er hudløse og sårbare, alle trenger kjærlighet. Selv om jeg føler en enorm lettelse for at Even lever og at de er sammen igjen, klarer jeg ikke å slutte å grine.»

Dette er en av mange kommentarer under klippet fra Skam. Det er vanskelig å vite om det er sangen, at den synges i kirkerommet, eller tekstmeldingen med Evens rørende unnskyldning til Isak som treffer sterkest. Men det er åpenbart at kombinasjonen har hatt en virkning på seerne. Og at det ikke hadde vært det samme med en annen julesang.

LES OGSÅ: Skams religiøse vendepunkt

Kraftfullt

Førsteamanuensis i religions­pedagogikk Elisabeth Tveito Johnsen sa i et intervju med Vårt Land nylig at det ikke er forsket mye på hvordan religiøsitet blir aktivert i møte med personlige­ hendelser, men at forskning med elektroder viser at sang er et kunstuttrykk som virker dypt på oss. I kirkerommet har salmer størst innvirkning, mens prekenen virker minst.

– I denne scenen virker sangen og tekstmeldingen kraftfullt sammen. Det er ikke sikkert han ville handlet som han gjorde om han ikke var i en kirke. Styrken, det sanselige og sensuelle gjør at han handler. Dette høres romantisk ut, men jeg står for det, sa Johnsen til Vårt Land.

LES OGSÅ: Fire hjem, fire historier om jula. Bli med inn i en av Norges mange blokker.

Kraften i sangen

For mange har nok «O helga natt» fått nytt innhold etter Skam-episoden. Sanger har kraft, og får ny mening når de knyttes til historier og hendelser. Og ikke minst bety helt ulike ting for ulike mennesker. Vi eier våre egne tolkninger, og det trenger ikke ha noe med tro å gjøre.

Men en sang som «O helga natt» kan få nytt lys over seg når man leser historien bak. For selv om vinhandleren Placide Cappeaus tekst ble en suksess, ble den også omdiskutert og senere kritisert av kirken i Frankrike. Cappeau ble regnet som politisk radikal, fritenker, sosialist og ikke kristen. Han var motstander av ulikhet, slaveri og undertrykkelse, og dermed ikke helt innafor det gode selskap i sin tid. En fransk biskop mente sangen var preget av «manglende musikalsk smak og totalt fravær av kristendommens ånd». At det også ble sagt at komponisten Adam var jøde gjorde ikke saken bedre på den tida.

LES OGSÅ: – Skam viser at unge har moden religionsdebatt

Frihet, likhet, brorskap

Ty frälsar’n krossat våra tunga ­bojor./Vår jord är fri, himlen ­öppen nu är./Uti din slav du ser en älskad broder,/och se, din ovän blir dig kär.

Nils Petter Enstad skriver i en artikkel om sangen at dikteren i det andre verset av sangen gjør et teologisk grep som er mindre kontroversielt i dag enn det var i 1847. «Han kobler forsoningsverket sammen med frigjøringen av de som er undertrykt. Det er de gamle revolusjonsidealene om frihet, likhet og brorskap i en julesang», skriver han.

Heldigvis kunne ikke franske biskoper hindre at sangen spredte seg. Allerede i 1855 var sangen oversatt til mange språk. Den mest kjente engelske, «O holy night», ble ført i pennen av John Sullivan Dwight – en sterk motstander av slaveri, slik som Cappeau.

SE VIDEO: Dette må være tidenes innsats på «Et barn er født i Betlehem»

Aktuell

En annen fortelling om «O helga natt», er fra julaften 1870, under den fransk-prøyssiske krigen. Plutselig skal en fransk soldat ha kommet opp fra skyttergraven og begynt å synge sangen. En tysk soldat reiser seg fra sin skyttergrav og synger Luthers Vom Himmel hoch da komm ich her.

Det er ikke så viktig om det skjedde akkurat slik historien forteller. Men det er et eksempel på at en tilsynelatende enkel julesang kan ha radikal kraft i seg. Med ord som virket sterkt da, og like sterkt i 2016.

[ LES MER OM TV-SERIEN SKAM ]