Med ønske om en respektfull abortdebatt

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Denne uka ble det kjent at regjeringen utsetter ny abortlov til høsten. Opprinnelig skulle det komme før sommeren. Den ferske helseministeren Jan Christian Vestre begrunner det slik: «Vi skal gjøre den så ryddig og skikkelig som mulig, uten å rushe noe gjennom. Da tar vi oss tiden som trengs. Noen uker fra eller til er ikke det viktige.»

Det er flere åpenbare grunner til at regjeringen nå utsetter behandling av den nye abortloven. En av grunnene er skifte av helseminister for kort tid siden. Men det er også flere på Stortinget som er kritisk til at en ny abortlov skal hastebehandles. En av grunnene er at viktige etiske spørsmål ikke bør hastebehandles. Regjeringen har også fått tydelig melding fra blant annet Høyre om at de ikke ønsker en hastebehandling.

Å vedta selvbestemmelse i uke 18 er en anerkjennelse av nemnder på et punkt i svangerskapet skal inn i vurderingen. Regjeringen anerkjenner at man ikke kan ha selvbestemt abort fram til fødsel.

De flere ser behov for nemnder på et punt

Det er flere etiske spørsmål som bør diskuteres grundig og saklig. Norsk abortlov og debatten rundt bør handle om å veie ulike hensyn opp mot hverandre. På den ene siden handler debatten om kvinners rettigheter, men på den andre siden handler den også om hensynet til fosterets rettigheter. Da abortloven ble vedtatt på slutten av 70-tallet ble selvbestemt abort i uke 12 et kompromiss som var tenkt å vektet og delvis ivaretar hensyn til begge. Fosteret fikk da et økende rettsvern utover i svangerskapet.

Dagens abortdebatt handler mye om nemndene. Men heller ikke den sittende regjering ønsker å fjerne nemnder. Forsalget om uke 18 er en utvidelse av selvbestemmelse. Men det å vedta selvbestemmelse i uke 18 er likevel en anerkjennelse av nemnder på et punkt i svangerskapet skal inn i vurderingen. Regjeringen anerkjenner at man ikke kan ha selvbestemt abort fram til fødsel. Med andre ord får fosteret økt rettsvern ved uke 18. Med andre ord ser de alle fleste et behov for nemnd på et tidspunkt i svangerskapet, men er uenig om når.

Slik Vårt Land har skrevet før på lederplass mener vi at dagens grense for selvbestemmelse ikke bør utvides.

Selvmotsigende argumentasjon

Sett i lys av at Ap fortsatt vil ha nemnder er det selvmotsigende at Kamzy Gunaratnam (Ap), som har ansvar for å finne et flertall for en ny abortlov på Stortinget, hevder at dagens abortlov fungere som «negativ sosial kontroll». Dette er begrunnelsen for at hun vil utvide til uke 18. Til Aftenposten sa hun blant annet: «Staten har med sin abortlov hevdet å vite bedre enn kvinnene selv og derfor kunne nekte dem abort.»

Men Gunaratnam skal selv jobbe for en lov der skjæringspunktet går ved uke 18. Heller ikke Ap går inn for total selvbestemmelse fram til fødsel. Både hun og andre uke 18-forkjempere bør ut fra dette ha større respekt for de som ønsker å sette et annet skjæringspunkt for selvbestemmelse.

Dette er en etisk debatt som bør tas med stor respekt og med ønske om en vekting som ikke bare tar kvinnens perspektiv, men også fosteret sitt. Her bør alle lytte.