Religion

Lag nye lærebøker

Kunnskap om antisemittisme i skolebøkene henger ikke med i tiden.

Hva lærer unge mennesker om det flerkulturelle og flerreligiøse samfunn de lever i? Hva fortelles de om urfolk og nasjonale etniske og religiøse minoriteter?

LES MER: Tatere og jøder henvises til historiens skraphaug

Søndag fortalte Aftenposten om den økende antisemittismen i Europa. Ortodokse jødiske barn i Antwerpen tør ikke gå med de tradisjonelle klærne, men skjuler at de er jøder. En fersk undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning og Høgskolen i Oslo og Akershus har nettopp sett på hvordan norske lærebøker behandler tema som antisemittisme, fremmedfrykt, rasisme, terrorisme og radikaliseringsprosesser.

LES MER: – Eksamensoppgave kan fremme jødehat

Det viser seg at lærebokforfatterne i noen tilfeller er raske til å snu seg. I bøker skrevet etter 22. juli er omtalen av terror, radikalisering og ekstremisme betydelig endret. Mens lærebøker skrevet før 2011 knyttet terror i hovedsak til muslimer, behandles terror nå i en norsk sammenheng, knyttet til høyreekstremisme.

LES MER: Palestinske skolebøker dropper Israel fra kartet

Et norsk «vi»

I historieverk for ungdomstrinnet står det lite om innvandring til Norge og om det flerkulturelle samfunnet. Emnet blir bredere behandlet på videregående. På det beste oppfordrer noen læreverk elevene til å trekke paralleller mellom før og nå. Hva er likt og ulikt mellom utvandringen til USA på 1800-tallet og innvandringen til Europa i dag, for eksempel?

Forskerne, Arnfinn H. Midtbøen, Julia Orupabo og Åse Røthing konstaterer også at samfunnsfagbøkene er mer oppdaterte og opptatt av spørsmål knyttet til innvandring og flerkultur enn historiebøkene.

Samtidig har de funnet eksempler på en lite gjennomtenkt bruk av et antatt norsk «vi» som ikke tar opp i seg den etniske og religiøse sammensetningen blant skoleelever i Norge i dag. Et eksempel fra en lærebok der eleven oppfordres til å ta stiling til følgende spørsmål: «Tenk over: Hva tenker du om kvinnen som bærer hijab?» Skjønner lærebokforfatteren at muslimske elever også sitter i klasserommet? I stedet rettes spørsmålet til majoritetselevene, som skal reflektere rundt «de andres» religiøse praksis.

Antisemittismen mangler

Rasisme dekkes først og fremst i samfunnsfagsbøkene. Selv om noen av lærebøkene er skrevet før de siste kompetansemålene kom, er rasisme på plass. Dette har altså vært et viktig tema å trekke inn.

Det gjelder derimot ikke antisemittisme. Mens ordet rasisme får 444 treff, får antisemittisme bare 64. Nesten alle treffene er i historiebøkene. Av 19 bøker i samfunnsfag er antisemittisme nevnt i kun én bok.

Enda mer påfallende er det at antisemittisme også behandles lite i bøkene for RLE, religion, livssyn og etikk. Det er ingen kompetansemål som tematiserer antisemittisme. Fravær av temaet i læreplanen har ført til fravær i lærebøkene. På dette feltet har altså lærebokforfatterne ikke selv løftet inn antisemittisme, som flere har gjort for rasisme. Dessuten: I historiebøkene som omhandler antisemittisme, er temaet først og fremst framstilt som historisk fenomen.

Når antisemittisme kun plasseres i historiefaget og ikke i samfunnsfag, så kan det gi unge mennesker oppfatningen av at antisemittisme er et tilbakelagt fenomen. Hvis vi i tillegg føyer til at en del skoler venter lenge med å skifte ut gamle lærebøker, blir kunnskapsformidlingen i bøkene ganske bakpå den verden vi lever i.

Hot stuff

Bøker er én ting, vi vet også hvor viktig og avgjørende gode lærere er. Nå skal undersøkelsen følges opp med intervjuer på skolene, om hvordan lærere bruker læremidlene og legger opp undervisningen, og elever skal intervjues.

For dem som husker egne skolebøker fra år tilbake, er det opplagt at lærebokverdenen har hoppet sjumilssteg framover. Forskerne påpeker at politiske myndigheter har stor mulighet til å påvirke temaer som skal inn i skolens opplæring gjennom læreplaner.

Samtidig er denne rapporten trolig allerede hot lesestoff for forlag og de mange lærebokforfatterne rundt om i landet som her analyseres grundig og tildeles karakter.

Det er ingen tvil om at flere må revidere og modernisere sine bøker, i pakt med vår samtid.

Guri Hjeltnes er historiker, professor ved BI og direktør ved Holocaust-senteret.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion