Tatere og jøder henvises 
til historiens skraphaug

Forskere har kartlagt hvordan urfolk og nasjonale, etniske, og religiøse minoriteter blir beskrevet i lærebøker for ungdomsskolen og videregående skole. Dette fant de:

Tema knyttet til det flerkulturelle samfunnet behandles på en måte som gjør at elever med minoritetsbakgrunn inkluderes i det norske «vi’et». Slik var det ikke for 20 år siden.

Dette reflekteres også i språket i bøkene.

LES MER: – Eksamensoppgave kan fremme jødehat

Gamle, glemte minoriteter

Men den positive utviklingen gjelder først og fremst omtalen av nyere innvandringsgruppers situasjon i Norge, i mindre grad situasjonen til såkalte nasjonale minoriteter, sier Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning. Han har ledet arbeidet med rapporten som lages på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

– Jøder, romfolk, romani eller tatere, kvener, skogfinner – utfordringene de møter i dagens samfunn tematiseres i liten grad. Samer er et særtilfelle som det står utrolig mye om, men en del av læremidlene maler et ganske rosenrødt bilde også av deres situasjon i dag, sier sosiologen.

Samtidig har oppmerksomheten rundt den norske tater- eller romanibefolkningen og den jødiske minoriteten økt, ifølge Midtbøen. Førstnevnte er i ferd med å få en egen offentlig utredning, sistnevntes situasjon har blitt løftet fram av blant annet Senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

LES MER: Palestinske skolebøker dropper Israel fra kartet

Fraværende i læreplanen

Forskerne undersøkte også om kompetansemålene i læreplanene finner veien inn i lære-
bøkene. Det gjør de uten unntak. Kompetansemål uttrykker ifølge myndighetene «hva det er forventet at elever og lærlinger skal mestre etter endt opplæring».

Men i dag nevnes ikke begrepet «nasjonale minoriteter» i noen kompetansemål for de kartlagte fagene i ungdomsskolen, og kun i ett av målene for historiefaget i videregående: «Elevene skal kunne gjøre rede for nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere konsekvenser av denne politikken».

Ingen av de fem nasjonale minoritetene er nevnt enkeltvis i andre kompetansemål for de kartlagte fagene. «Etniske og religiøse minoriteter» nevnes ikke eksplisitt. Det finnes derimot flere mål for samer som urfolk.

– Dersom utdanningsmyndighetene mener et tema bør tas opp i lærebøkene og undervisningen, må det sies eksplisitt i læreplanens kompetansemål, mener Åse Røthing ved Høgskolen i Oslo og Akershus, en av rapportforfatterne.

– Ellers blir det litt tilfeldig hva som tematiseres, fastslår hun.

Historiens skraphaug

Kompetansemålene får altså tydelige konsekvenser for innholdet i læremidlene.

– I læremidlene beskrives de nasjonale minoritetene sine problemer som fortidens problemer. Det henger sammen med at staten ikke lenger driver assimileringspolitikk. Men de nasjonale minoritetene bærer med seg historien på en helt annen måte enn de nye innvandrergruppene. Derfor har flere blant annet en enorm mistillit til den norske staten, sier Midtbøen.

Det står riktignok mye i lærebøkene om jøder i forbindelse med jødedommen som religion og som en historisk forfulgt gruppe. Men det reflekteres i veldig liten grad over jødenes situasjon som religiøs minoritet i Norge i dag, forteller sosiologen. Av 19 kartlagte samfunnsfagsbøker, nevnes antisemittisme kun i én.

Nasjonale minoriteter og urfolk diskuteres også i samfunnsfagsbøkene, påpeker han, men det står mye mer om dem i historiebøkene. – Det impliserer at temaet er fortid. Også i samfunnsfagsbøkene har behandlingen ofte en historisk karakter, sier Midtbøen.

Erkjennelse

– I den grad læremidler kan fortelle oss noe om nasjonal identitet, antyder dette at vi har kommet et langt stykke når det gjelder erkjennelsen av at Norge er et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, men at utfordringene som nasjonale minoriteter møter i dagens samfunn ikke tas på tilstrekkelig alvor, sier Midtbøen.