– Karikerer den allmektige Gud

Strenge sikkerhetstiltak blir iverksatt når ettårsdagen for angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo markeres med flere seremonier i Paris denne uken.

Tolv mennesker ble drept da to ytterliggående islamister med automatvåpen angrep redaksjonslokalene 7. januar i fjor.

Blodig Gud

Samtidig kommer Charlie Hebdo med et nytt nummer med en væpnet Gud med blod på kappen.

Han bærer det kristne symbolet for treenighet og øyet som ser, og over ham står teksten: Morderen er fortsatt på frifot.

– Jeg tror Charlie Hebdo og redaktør Laurent Sourisseau har villet understreke at de er religionskritiske på generelt grunnlag. De driver gjøn med den allvitende og allmektige Gud – og spør hvordan han kunne tillate dette. Dette er et paradoks som både kristne og muslimer skulle være kjent med, sier professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Jostein Gripsrud til Vårt Land.

LES OGSÅ: «Kan det vi søker etter fortelle oss noe om hvem vi er?»

Han mener dette er en forside som vil kunne provosere. Samtidig tror han sympatien magasinet oppnådde etter angrepet, vil gjøre at kritikerne vil ordlegge seg på en annen måte enn om det ikke hadde funnet sted.

– Krast og anarkistisk

Gripsrud peker på at formen til Charlie Hebdo er spesiell og kan minne om en form for undergrunnspresse som også fantes i Norge for 20-30 år siden, representert av blant annet Hedningesamfunnet og Gateavisa.

– Uttrykket er folkelig, krast og anarkistisk, og kan kanskje fremstå som litt gammeldags, mener han.

LES OGSÅ: Advarer Europa mot å gå i IS' felle

Gripsrud understreker at Charlie Hebdo er like krass mot politiske maktstrukturer som religiøse. Han synes ikke bladet går noe lenger i religionskritikken med denne forsiden enn de har gjort tidligere.

– Troende må se på det som en visualisering av noe som har vært sagt før. De som har tenkt igjennom troen sin, vil kjenne igjen denne typen argumentasjon. Kritikken er krass, men ikke uhørt, sier han.

Redaksjonen har hatt et håp om at flere ville gi seg i kast med denne typen religiøs satire. Men det har ikke skjedd, ifølge bladets økonomisjef Eric Portheault.

– Vi føler oss fryktelig alene. Ingen vil kjempe sammen med oss siden det er farlig. Du kan dø av det, sier han til nyhetsbyrået AFP.

Millioner demonstrerte

Bare en måned før angrepet var bladet vært på randen av nedleggelse på grunn av dårlig salg. Terrorangrepet gjorde satirikerne kjent over hele verden, og emneknaggen JeSuisCharlie – jeg er Charlie – spredte seg viralt på sosiale medier.

Fire millioner franskmenn demonstrerte til støtte for bladet, og det første nummeret etter angrepet ble trykket i 7,5 millioner eksemplarer.

LES OGSÅ: Terroråret 2015: Da Paris ble skrevet i blodskrift

Opplaget er ikke like stort nå, men fortsatt mye større enn før.

– Vi leses av mange flere som har oppdaget Charlies spesielle type humor, sier Portheault.

Gripsrud tror ikke rommet for religionskritikk har økt i kjølvannet av massakren.

– Nei, dette virker begge veier. Tegnerne blir sett på som heltemodige, men de ble også drept. Effekten vil også være at mange legger bånd på seg. Derfor er det også viktig at Charlie Hebdo får fortsette. Denne typen religionskritikk finnes allerede blant folk, og kan godt ha en stemme utad, sier han.

Muhammed

Portheault, som overlevde ved å gjemme seg under pulten sin, mener terroristene seirer hvis redaksjonen begynner å sensurere seg selv.

– Hvis det som skjer i nyhetene, gjør at vi vil tegne profeten Muhammed igjen, så gjør vi det.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Mens en gren av al-Qaida påtok seg skylden for angrepet på Charlie Hebdo, var det IS som sto bak terroraksjonen i Paris i november. Det nye angrepet vekket til live vonde minner.

– Angrepet 13. november og ettårsdagen nå har fått alt til å komme til overflaten igjen, sier Portheault.

Han forsikrer at bladets tegnere ikke vil gi opp, men sørge for at deres drepte kolleger ikke døde «for ingenting».