Verdipolitikeren

Selv om han var fra Rukkedalen og vi møttes ofte mens han var politisk aktiv, har jeg ikke følelsen av å ha kjent Lars Roar Langslet godt. Han var litt reservert, men det kunne likevel ikke dekke over hans vennlighet. Hallingdialekten hadde veket plassen for korrekt riksmål, og du skulle ikke snakke lenge med ham før du forsto at her var både en klok og kunnskapsrik mann.

Til manges overraskelse var han også humorist, blant annet forfatter av «seldrepersangen» som Stortingets presselosje framførte på tampen av middagen på flere Høyrelandsmøter.

LES MER: Lars Roar Langslet er død

Kringkastingsmonopolet

Til tross for sitt akademiske vesen, var han en handlekraftig politiker som forsto det politiske spillet. Det viste han ikke minst da han opphevet kringkastingsmonopolet. De konservative kretsene i Høyre hadde en viss sans for å bevare monopolet, men han betraktet det som noe man måtte forandre i en ny tid.

Langslet var helt sentral kretsen av unge konservative som ville fornye Høyre på 50-tallet. Hos Hume og andre ideologiske klassikere fant de slagordet «forandre for å bevare», utmyntet i merkelappen «verdikonservativ». Dette skilte dem fra den næringslivsliberale delen av Høyre. Så var da også Langslet ekspert på Marx og skrev magisteravhandling om fremmedgjøring – et tema som de radikale filosofene på 60-tallet gjorde mye utav.

LES MER: «Han preget samtiden med sine kristne verdier», skriver Erling Rimehaug

Katolikk

At han ble vår første kulturminister, skyldtes paradoksalt nok at han var katolikk. Kulturen lå tradisjonelt i kirkedepartementet. Men Kåre Willoch ville ha Langslet inn i regjeringen for å stelle med kulturen, og dermed ble departementet delt og kulturen skilt fra kirken.

Langslet kom inn på Stortinget i 1969, og satt der i tjue år – men var altså kulturminister i årene 1981-86. Han spilte en sentral rolle i Høyre, ikke minst i å hindre at partiet ble splittet på abortsaken i 1980.

LES MER: – Han var en veldig fin venn, sier Kåre Willoch

Christian Fredrik

Etter at han gikk ut av politikken ble han statsstipendiat, og skrev en rekke historiske bøker, blant annet biografier for en rekke norske konger. Han var særlig engasjert i rehabiliteringen av Christian Fredrik, og det gledet ham stort at det til slutt skjedde ved grunnlovsjubileet for to år siden.

Langslet var med sin forankring i kristen tenkning en av de som hevet kvaliteten på det norske politiske miljøet.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!