Nyheter

Rente: Den glemte synden

Å ta rente var en gang en så alvorlig synd at kirken nektet deg nattverd.

Mange er forarget over at grekerne ikke vil betale gjelden sin. Å gjøre opp for seg regnes som en dyd – og i vanlige mellommenneskelige forhold er det også slik.

LES OGSÅ: Hellas sa nei til tvang

Men er det et etisk krav at gjeld alltid skal betales? I Bibelen er det faktisk et påbud om at all gjeld skal slettes hvert 50. år – det såkalte jubelåret. Bibelen er i det hele kritisk til gjeld.

Raus

Å være raus og gjerne låne bort penger, er en dyd. Men å utnytte den som trenger lån ved å kreve renter, det er ifølge ­Bibelen en synd.

«Når din bror blir så fattig at han ikke kan greie seg lenger, skal du ta deg av ham som du gjør med en innflytter og en fremmed, så han kan livberge seg hos deg. Du må ikke kreve rente eller fortjeneste av ham; du skal frykte din Gud, så din bror kan livberge seg hos deg. Du skal ikke låne ham penger mot rente», sier Moseloven.

Dette var også den kristne kirkens lære. Åger – det betydde den gangen å kreve inn rente, ikke bare urimelig høy rente – var en synd som førte til utelukkelse fra nattverden. Også Luther fordømte åger. Calvin var den første som åpnet forsiktig for at det kunne finnes akseptable former for rente.

Hva var det som var så galt med å låne ut penger mot 
rente? Forklaringen ligger i den ­situasjonen Moseloven forutsetter: En mann er blitt så fattig at han ikke greier seg. Han må låne penger for å holde det gående. En rik mann låner ham pengene mot rente, som den fattige viser seg ikke å kunne betale. Dermed tar den rike hele eiendommen hans, og han blir leilending.

Forbudet mot å ta rente var altså rettet mot rikfolks misbruk av makt. Den som er fattig, skal få hjelp uten at det utnyttes til å ta makten over ham.

Moseloven

Men lån kunne selvsagt ytes i mer likeverdige relasjoner. Konger og paver lånte penger og betalte for det, gjerne i form av gunstbevisninger ­eller maktposisjoner. Jøder kunne være pengeutlånere, for de hørte jo ikke inn under kirken (og selv tolket de Moseloven slik at forbudet bare gjaldt overfor andre jøder). Jødene fikk ingen sikkerhet for lånene fordi de ikke kunne eie jord.

Fyrstene lot ofte være å betale,
 og andre folks gjeldsbrev ble brent i hyppige pogromer. Derfor sikret jødene seg ved å ta høye renter, og slik ble de knyttet til åger i folks bevissthet.

LES OGSÅ: Slik kan økonomien bli moralsk

Kirken var helt på linje med vanlig folkelig oppfatning i fordømmelsen av det å ta renter. Men den gryende kapitalismen endret på situasjonen. Gjeld var ikke bare noe som fattigfolk måtte ha for å overleve, eller fyrster for å bygge palasser og føre krig. Når noen lånte penger for å sette i gang økonomisk virksomhet, ble det ikke sett som urimelig om den som skaffet pengene, fikk noe igjen for det. Renter ble mer og mer sosialt akseptabelt.

Sekularisering

Det første skrittet i 
sekulariseringen var at kirken ga opp kampen mot rentene. Det betydde ikke at kirken forandret lære, men at kirken omdefinerte området for sin kompetanse. Økonomien var ikke lenger et etisk anliggende, men noe som skulle få fungere etter sine egne lover. Denne frikoblingen av økonomi fra kirkens morallære var en grunnforutsetning for kapitalismen.

– Sekulariseringen av politisk tenkning hadde dyptgående virkninger. Religion hadde blitt omformet fra hjørnesteinen som holder hele samfunnet sammen til en underavdeling innenfor samfunnet, og ideen om det rette er blitt erstattet med økonomisk nytte som kriterium på rett 
atferd, skriver R. H. Tawney i klassikeren «Religion and the Rise of Capitalism».

LES OGSÅ: Mellom sharia og sekularisering

Islam godtok aldri noen slik innskrenking av religionens kompetanseområde. Derfor ble forbudet mot lån mot renter stående i de muslimske områdene – og derfor utviklet heller ikke kapitalismen seg der.

Er rente synd?

Det er verd å merke seg at det ikke var synd å låne penger. Men er det synd å låne ut penger mot rente? Skal man følge Bibelens bokstav, er svaret nokså klart ja. Dagens norske banker og dagens norske boligkjøpere kan vel likevel ikke sammenlignes med gamle tiders rikinger som tynet fattigfolk. Men en del av den kredittvirksomheten som foregår internasjonalt har kanskje likheter med det Bibelen forbyr.

Mener kirken noe om rente i dag, tro?

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter