Hellas’ nei til tvang

«Kapitalisme uten konkurs er som kristendom uten helvete, har den amerikanske astronauten og flyselskapslederen Frank Borman sagt. I lang tid har det vært snakket om at Hellas vil gå konkurs dersom de sier nei til en avtale med sine kreditorer i EU.

Nå har Hellas sagt nei. Men land kan ikke gå konkurs. De som derimot burde ha gått konkurs, er bankene som i sin tid var med på å finansiere lånefesten i Hellas. EU ville imidlertid ikke la tyske og franske banker gå konkurs. I stedet overtok EU gjelden. Og dermed ble det tyske skattebetalere som fikk svi for grekernes gjeld.

Og her er det Frank Bormans poeng kommer inn: Kapitalisme forutsetter at det er en risiko for å tape. Hvis ikke, løper kapitalismen løpsk. EU fjernet risikoen fra kapitalismen og skapte i stedet en konflikt mellom stater – og mellom EU og Hellas.

LES OGSÅ: Hellas ga kreditorene et rungende nei

Felles valuta

I dag har jeg hatt glede av det jeg lærte da jeg skrev hovedoppgave i historie om pengepolitikken i Danmark-Norge på 1700-tallet. Danmark og Norge hadde felles valuta. Norsk økonomi var dominert av eksporten av trelast til England og fisk til kontinentet. Norge var avhengig av å importere korn. Danmark var derimot selvforsynt med korn, og deres utenrikshandel var først og fremst eksport av kveg til Tyskland.

Valutapolitikken ble utformet ut fra danske hensyn. Derfor kom det på 1700-tallet en rekke krav om en egen norsk bank, som i realiteten handlet om å få en egen norsk valuta­. Men først i 1813 ga danskene fra seg makten over norsk økonomi og lot oss få vår egen bank.

Det er akkurat slik euroen har fungert: En penge- og rentepolitikk som passet bra for Tyskland var ikke tilpasset de økonomiske realitetene i sør-Europa. Der førte­ det til en lånefest uten grunnlag i realitetene. Og særlig ille ble det i Hellas der staten hadde liten kontroll med økonomien.

LES OGSÅ: Den greske kulturarven er truet

Euroen

De som innførte euroen i 1999, visste godt at en felles valuta måtte tvinge fram en felles økonomisk politikk. Det var derfor de innførte den. Det var ikke mulig å få landene til å føre en felles politikk ved vanlige politiske midler. Euroen skulle tvinge fram dette neste steget i integreringen.

EU har forsøkt å tvinge Hellas til å føre den økonomiske politikken som man i Brussel og Berlin mener er riktig og som euroen er basert på. Det har grekerne nå sagt nei til. De nekter å la eurosamarbeidet diktere sin økonomiske politikk.

[ LES OGSÅ: EU må ikke straffe Hellas ]

Men noen må betale prisen for ubalansen mellom gresk og tysk økonomi. Dragkampen om det skal være vanlige grekere eller tyske skattebetalere har pågått gjennom flere år. Nå blir den satt på spissen – og hva som blir løsningen, gjenstår å se.

Ikke USA

USA har vært forbildet for EUs arkitekter de siste tiårene. De ville skape en økonomisk makt på høyde med USA. Og USA har felles valuta. Derfor skulle EU også ha det.

I USA løser man de økonomiske ubalansene ved at folk flytter. Når tradisjonell industri som bilindustrien og General Electric i de nordøstlige statene går dukken, flytter folk til sør og vest.

Men Europa er ikke USA. Europa­ er et kontinent av nasjoner, med sine språk og kulturer. Selv om EU er basert på fri flyt av arbeidskraft og kapital, finnes ikke et europeisk folk og et europeisk språk.

Dette kan det synes som EU har glemt. De har stirret seg blinde på Europa som global motspiller til USA og glemt at Europa er noe for seg selv. Europa består av nasjoner. Det er hva Hellas har minnet oss om.

Følg oss på Facebook og Twitter!