Det handler naturligvis om Fifty Shades of Grey, den Gud skje lov omdiskuterte, halvpornografiske hyllest av sadomasokisme i romanform, som holdt en rimelig stor del av Gyldendal-økonomien oppe de siste årene. Nå kommer Grey, E. L. James' oppfølger. Jeg mener, gi da for all del ut disse bøkene. Men skryt ikke av det.
LES OGSÅ: Erotisk fenomen slår Harry Potter
Dampende sort
Nå er det ikke slik at dampende, sorte krefter skal undertrykkes, litteraturen er full av dem. Olav Duun utforsker i Mennesket og maktene uhåndterlige krefter, som setter enkeltmennesker og samfunn ut av spill. Kraftige personligheter. Duun – som så mange – leter etter retning i kaoset, sånn sett blir han aldri umoderne, han spekulerer ikke. Jens Bjørneboe var på samme bane. Det er mange av dem.
Klingende mynt
Fifty Shades of Grey er spekulativ underholdning hvor naive kvinner mildt lar seg nedlegge av tøffe machomenn. Altså ikke mye å skryte av. Sårede og sinte kvinner og menn har stått barrikadene mot bøkene (og filmen), men mye vil på den andre siden ha mer. Kulturforlaget Gyldendals markedsapparat henger på og fryder seg over klingende mynt. Det skulle bare mangle.
LES OGSÅ:«Godt gjort å lage en så usexy film som kun handler om sex»
Pinlig
De var bare pinlige, disse sekundene hvor det skjedde. Det var mange som så på hverandre da redaksjonssjefen for utenlandsk, Cathrine Bakke Bolin, forkynte sin glede over Grey. Noe gikk på grunn da hun struttet av begeistring for hva forlaget ville «gi» Norge.
Oppsiktsvekkende
Er nå dette noe å øse seg opp over? Kanskje ikke? Men det merkes et klart og synlig skifte i «de stores» forleggerpolitikk: Inntjeningen blir gradvis viktigere enn integriteten. Da er Grey god å ha.
Visst er det mer å lese – vi teller 23 utgivelser av norsk skjønnlitteratur (imponerende i seg selv, skjønt usikkerheten ulmer), 23 oversatt skjønnlitteratur og 19 krim. Det siste er også oppsiktsvekkende.
LES OGSÅ: – Flate karaktertegninger og pinlig dårlig språk
Bakebibel
Alle trenger penger for å eksistere, forlagene også. Og det vel lødige har alltid vært der, for å gi bærekraft til det som er «viktigere», enn si litteratur. Det snur, det begynte for tre, fire år siden. Men mer utilslørt enn av Cathrine Bakke Bolin har det ikke vært uttalt.
Og en liten hale: Mat skal også til. Gyldendal gir ut en Bakebibel. Nå betyr «bibel» bare bok. Men jeg blir litt klam.